Nattfotografering

I dag har jeg vært på en spennende og lærerik fotodag takket være Biofoto Midt-Norge og Japanphoto.

Det hele startet med et foredrag av eventyreren Stein P. Aasheim, en fantastisk fargerik mann som blant annet deltok i den første norske ekspedisjonen til toppen av Mt. Everest, levde ett år sammen med familien sin i ei jakthytte på Svalbard, og har fulgt både i Nansens skispor over Grønnland, og Amundsens skispor til Sydpolen. Foredraget var, selvfølgelig, akkompagnert av en rekke bilder han har tatt på ekspedisjonene sine, samt anekdoter fra de forskjellige ekspedisjonene.

Etter hans foredrag var det en pause før vi fikk møte Sverre Hjørnevik, skientusiast, naturfotograf og reklamefotograf fra Voss. Han snakket om det å være leken når man tar bilder, det å utfordre seg selv, samtidig som man tenker sikkerhet (særlig når man tar skibilder i skredområder!), og hvordan det er å gå med en fotograf i magen uten å tørre gjøre noe, før man satser alt og blir freelance-fotograf. Veldig lærerikt for meg akkurat i disse dager, men det kommer jeg forhåpentligvis tilbake til senere.

Kvelden ble avsluttet med et kurs, eller en miniworkshop om du heller vil, om nattfotografering. Ronny Larsen fra Japanphoto fortalte det viktigste man trenger å tenke på når man skal ut i mørket for å ta bilder, og jeg tenkte jeg skulle gjenta det han sa her, slik at dere som leser bloggen min også får det med dere.

Nattfotografering

Det er en ting man ikke kommer unna om man skal ta bilder der det er mørkt, og det er at man må ned i lukkerhastighet. Gjerne så langt ned at kameraet står åpent i sekunder. (På det meste tok jeg bilder med 30 sekunders lukkerhastighet i kveld.) For å kunne ha kameraet stødig så lenge er man nødt til å enten legge kameraet på en stødig gjenstand, eller bruke stativ. Jeg anbefaller stativ, for om du legger fra seg kameraet i mørket en plass er det lett å tråkke på det, eller at det faller ned. (Og et ødelagt kamera tar veldig dårlige bilder!) I kveld blåste det, og da er det viktig at stativet er stødig. For å få stativet til å stå enda mer støtt kan man ha med en bærepose, som man fyller med stein, og henger i stativet. (De aller fleste stativene har en slags krok man kan henge en slik pose fra.)

I teorien gjør man akkurat det samme om natten som man gjør om dagen. Man eksponerer riktig, slik at man får et bilde man kan vise frem til andre. Problemet om natten er at det er mørkt, og kameraet trenger fremdeles like mye lys på sensoren som på dagtid, så man kan ikke stille kameraet på ISO 100, 1/500 sekunder og f/8 og forvente at det i det hele tatt blir noe bilde. Med kameraet på stativ velger jeg personlig å fremdeles ha kameraet på ISO 100, men som jeg sa litt lengre opp, jeg senker lukkerhastigheten veldig mye. Faktisk så mye at jeg aldri hadde kortere lukkerhastighet enn to sekunder. (Og den lengste, som jeg sa lenger oppe i posten var på hele 30 sekunder, eller et halvt minutt.) Med så lav lukkerhastighet må blenderåpningen være stor, slik at mest mulig lys slipper inn. Min høyeste f-verdi i dag var f/5.6, mens de aller fleste bildene mine ble tatt på f/2.8 som var det laveste jeg kunne gå med de objektivene jeg hadde med meg. Under teksten legger jeg noen av bildene jeg tok i kveld, med en liten kommentar til hvert bilde, slik at du kan se hvordan jeg tenkte da jeg valgte eksponeringen.

ISO 100, 3 sekunder, f/2,8 90mm Her ville jeg ha figuren i fokus og det nordre tårnet på Vestfronten (i bakgrunnen) uskarpt, så jeg valgte lavest mulig f-verdi.
ISO 100, 3 sekunder, f/2,8 90mm
Her ville jeg ha figuren i fokus og det nordre tårnet på Vestfronten (i bakgrunnen) uskarpt, så jeg valgte lavest mulig f-verdi. (Fokus havnet litt vel langt bak, men det er sånn man tar lærdom av.)
ISO 100, 10 sekunder, f/5.6 90mm brennvidde Jeg ønsket å få frem skyggene fra spirene, og ønsket også at bildet hadde god dybdeskarphet.
ISO 100, 10 sekunder, f/5.6 90mm brennvidde
Jeg ønsket å få frem skyggene fra spirene, og ønsket også at bildet hadde god dybdeskarphet.
ISO 100, 8 sekunder, f/5.6, 47,5mm Jeg ønsket å få gravstenen i fokus, med veggen og skyggen av treet såvidt uklart i bakgrunnen. Dette er den første eksponeringen jeg tok i kveld, og det ble litt mørkt.
ISO 100, 8 sekunder, f/5.6, 47,5mm
Jeg ønsket å få gravstenen i fokus, med veggen og skyggen av treet såvidt uklart i bakgrunnen. Dette er den første eksponeringen jeg tok i kveld, og det ble litt mørkt.
ISO 100, 15 sekunder, f/2,8, 90mm Denne døra ligger inne i et vindfang, så det er veldig mørkt der. Dermed måtte jeg helt ned i 15 sekunders lukkertid, og allikevel måtte jeg hjelpe til litt i Lightroom da jeg kom hjem.
ISO 100, 15 sekunder, f/2,8, 90mm
Denne døra ligger inne i et vindfang, så det er veldig mørkt der. Dermed måtte jeg helt ned i 15 sekunders lukkertid, og allikevel måtte jeg hjelpe til litt i Lightroom da jeg kom hjem.
ISO 100, 30 sekunder, f/8, 90mm Dette bildet er med for å vise hva annet man kan bruke nattfotografering til. Bilene som kjørte forbi vises kun som linjer fra lyktene, noe mange fotografer har gjort mye bedre enn meg.
ISO 100, 30 sekunder, f/8, 90mm
Dette bildet er med for å vise hva annet man kan bruke nattfotografering til. Bilene som kjørte forbi vises kun som linjer fra lyktene. Dette er noe mange fotografer har gjort mye bedre enn meg.

Hvis du vil se nærmere på bildene kan du klikke på dem for større versjon.

Reklamer

Fotografens verktøy

Om man ønsker å levere gode bilder trenger man gode verktøy. Det aller viktigste verktøyet er selvfølgelig kameraet, men det stopper ikke der. Som regel er det lurt å sende bildene gjennom en etterbehandlingsprossess før man viser dem frem til andre, fordi kameraet ser ikke alltid det du ser. I denne posten tenkte jeg å gå igjennom en del av verktøyet du kan bruke for å levere enda bedre bilder. (Alle prisene i denne posten er fra Japanphoto 27. november 2013)

Kamera

Et godt kamera er et godt utgangspunkt, men du trenger ikke kjøpe det dyreste av den grunn. Akkurat nå anbefaller jeg for eksempel Canon sine modeller 700D (4845,-) eller 7D (8480,-), Nikon sine modeller D7000 (5740,-) eller D7100 (8235,-) eller Pentax sine modeller K30 (4295,-) eller K-5 II (6490,-).

Disse kameraene er ikke alt for dyre, men de får jobben gjort uten at man trenger å betale 50000,- eller mer. Hadde jeg anbefalt det kameraeet jeg ønsker meg ville det blitt et Hasselblad (fra ca 100.000,- og opp) eller et Red (ca 50.000USD!). Det er lov å drømme!

Objektiver

Objektiver (eller «linser» i dagligtalen) varierer med hva du skal ta bilder av. Tar du landskapsbilder ønsker du et vidvinkelobjektiv, for eksempel et Canon EF-S 10-22mm f/3,5-4,5 USM (5899,-), eller et Nikon AF-D Nikkor 24mm f/2.8 (3895,-). Grunnen til dette er at du ønsker å få med så mye som mulig av landskapet på bildet. (Det går selvfølgelig an å bruke et 18-55mm objektiv (for eksempel det som kom med kamerahuset om du kjøpte en pakke med objektiv) og skru brennvidden til 18mm.) Ønsker du å ta portretter vil du gjerne bruke et normalobjektiv. Dette er objektiver med synsvinkel tilsvarende et menneskeøyne.) Eksempler på normalobjektiv er Canon EF 50mm f/1.4 USM (3115,-) eller Nikon AF-S Nikkor 50mm f/1.4G (2885,-) Ønsker du å kunne zoome inn på ting som er lang unna bruker du et telezoomobjektiv. Canon EF 70-300mm f/4-5,6 IS USM (3685,-) eller Nikon AF-S Nikkor DX 55-300mm f/4.5-5.6G ED VR (2790,-) er gode eksempler på telezoom.

Stativ

Du trenger et stativ om du ønsker å bruke lang lukkertid. For eksempel om du har lyst til å fotografere om natten, eller ute i naturen. Det viktigste å tenke på når du kjøper et stativ er vekten på stativet og hvor stødig det er. En annen ting å tenke på er om det tåler vann, eller om det ruster, fordi av og til hender det at du må sette stativet i vannet for å få til å ta det bildet du ønsker. De aller fleste stativene som koster mer enn tusen kroner er gode nok, men hvis du ønsker virkelig god kvalitet bør du kanskje opp i pris. Selv har jeg et Manfrottostativ til rundt 3500,-. Det tåler vann rimelig greit, er lett nok til at jeg orker å ta det med meg ut i naturen, og er stødig som et fjell. I tillegg kan det justeres på utrolig mange måter, så jeg kan sette det stort sett der jeg ønsker.

Redigering

Når du har tatt bildene bør du redigere dem litt. Det finnes mange redigeringsprogrammer, så jeg kommer kun til å nevne dem jeg kjenner selv. Adobes Photoshop kjenner de aller fleste, i alle fall i navnet. Det er et stort program, og det koster mange penger. Adobe PS CS6 Extended Eng Windows (eller Mac) koster hele 9499,- og er kun nødvendig om du ønsker å kunne gjøre absolutt alt av bilderedigering og bildemanipulasjon. De aller fleste klarer seg med lett-utgaven Adobe Photoshop Elements 11 Engelsk (690,-), som gjør mange av de samme tingene som fullversjonen, men som er mye billigere. Selv har jeg gått mer og mer bort fra Photoshop, da jeg ikke driver med bildemanipulasjon, men bilderedigering. Istedet bruker jeg Adobe Photoshop Lightroom 5 (bedre kjent kun som Lightroom) (1299,-) som i følge Japanphoto «hjelper deg med å få frem det beste i bildene, uansett om du perfeksjoner ett enkelt bilde, søker etter ti, behandler hundrevis eller organiserer tusenvis. Lag fantastiske bilder som engasjerer publikum. Eksperimenter fritt med nyskapende, ikke-destruktive redigeringsverktøy, blant annet støyreduksjon i verdensklassen. Håndter alle bildene på en enkel måte.» Lightroom gjør det meste av bilderedigeringen man kjenner fra Photoshop, og i tillegg er det et fantastisk redskap når det gjelder å holde orden på alle bildene man har på harddisken.

Tegnebrett

Når du jobber i Photoshop eller Lightroom er det kjempedeilig å kunne bruke et tegnebrett. Overgangen fra å tegne med datamus til å bruke en stylus på tegnebrettet kan ikke beskrives, men jeg kan prøve. Se for deg at du alltid skjelver på hånda, og en dag får du medisin som gjør at du slutter å skjelve. Det er forskjellen! Til å begynne med er det litt vanskelig å skjønne hvor markøren er på skjermen i forhold til hvor stylusen er på brettet, men etter å ha trent litt er det like vanlig, om ikke lettere, som det å bruke datamus. Etter å ha byttet til tegnebrett bruker jeg nesten aldri datamusa til noe som helst når jeg sitter ved datamaskinen. (Det å bruke stylusen er også utrolig mye bedre for håndleddet, så det er egentlig rart at man fremdeles bruker datamus!) Anbefallingen min er å kjøpe et av de større tegnebrettene som finnes, slik at du virkelig kan utnytte tegneflaten. Selv har jeg et Wacom Intuos Pro Large (3690,-) og angrer ikke på at jeg kjøpte det største de hadde i butikken.

Uskrift

For de aller fleste er det billigste å enten kjøpe en fotoskriver fra Elkjøp. Med den kan du skrive ut de bildene du ønsker, for en billig penge, og hvis du i tillegg kjøper rammer på IKEA har du en fin gave. (Jeg har gjort dette selv, og det slår alltid godt an!) Om du ikke tror du kommer til å skrive ut så mange bilder har du muligheten til å sende inn bildene elektronisk til forskjellige fotofirma. Da får du en pakke i posten med utskriftene dine. (Eller du kan gå i butikken og skrive dem ut på automatene de har der. Det har jeg også gjort, og jeg synes kvaliteten er ok.)
Har du derimot lyst til å skrive ut bilder selv, og gjerne større enn A4 har du litt å velge mellom. Siden jeg bruker FotoImport i Trondheim for å få det beste bildet jeg kan (de har drevet med trykking av bilder siden tidenes morgen, og er annerkjent i hele verden for jobben de gjør! Og de holder til i gangavstand fra meg, så det er ikke noe å tenke på en gang…), har jeg ikke noen erfaring med skrivere, så det aller beste er vel å snakke med noen som selger dem.

Avslutning

Som du ser kan det fort bli veldig dyrt å drive med fotografi, men heldigvis er det fremdeles sånn at man egentlig kun trenger et kamera og et objektiv for å ta bilder. Jeg har ikke nevnt ting som studiolys, blitz, lysmåler, og en del andre duppeditter man samler opp i løpet av tiden som hobby- og/eller profesjonell fotograf, og det er fordi jeg har planlagt et par andre poster om disse tingene. Posten om lysmåler har jeg allerede skrevet, posten om studiolys og posten om blitz kommer.

Jeg hørte en gang at den beste måten å ende opp med hundre tusen kroner som fotograf er å begynne med en million, og det stemmer dessverre når man ser på hvor mye utstyr som finnes der ute. Men, som sagt, man kommer langt med mindre!

Det store steget – Mauell innstilling

Hvis du er en fersk fotograf og har fulgt med i bloggen en stund begynner du å få en forståelse for hvordan manuell-instillingen på kameraet virker. Hvis du er ny leser, og har lyst til å lære å bruke kameraet ditt «ordentlig» bør du lese posten om blenderåpning, posten om lukkerhastighet og posten om ISO før du fortsetter med denne posten. I denne posten fletter vi sammen begrepene, slik at vi får til å bestemme over kameraet.

Manuell

Det høres kanskje litt skummelt ut å skulle bestemme alle innstillingene selv? Egentlig er det ikke så skummelt. Forskjellen mellom å alltid ha kjørt bil med automatgir, for så å skifte til manuelt gir er større.

De aller fleste moderne kamera har et hjul på toppen av kamerahuset, hvor du kan stille mellom Auto (vanligvis markert med grønt på en eller annen måte) og en del andre instillinger. Alle mellom Auto og Manuell (oftest markert med en M på hjulet) kommer jeg tilbake til ved en senere anledning. Jeg kan raskt si at de er halv-automatiske innstillinger, hvor du velger enten en blenderprioritert, lukkerprioritert eller ISO-prioritert løsning. Men nå, skru hjulet over på M.

Eksponeringstrekanteneksponeringstrekanten
Som du ser av eksponeringstrekanten er den ideelle eksponeringen (eller det best eksponerte bildet) et samarbeid mellom blender (Aperture på engelsk), lukker (Shutter Speed på engelsk) og ISO. Man kan si at man ønsker å finne en gylden middelvei.

Manual_mode_exposure_level_indicator_camera_tips_DCM130.shoot_slr.step1_Så, hvis jeg er utendørs, og bruker ISO 100 fordi jeg vil ha lite, eller ingen digital støy i bildet, kan jeg forsøke å finne ut hva jeg skal stille blender og lukker på. Hvis du ser inn i søkeren (altså det lille «vinduet» du ser gjennom når du tar bilder – for vi bruker søkeren og ikke LCD-skjermen) ser du noen tegn og streker enten på siden, eller under bildekanten.

På bildet (du kan klikke på det for å se det større) ser du fra øverst til venstre lukkerhastigheten 1/125 sekund, blenderåpningen f/8, ISO-instillingen 100, en M for manuell og en tallinje fra -2 til +2. Under nullen i tallinjen er det en strek – den er viktig når du stiller kameraet manuelt, fordi når den peker på null har du eksponert riktig.

Hvis den står for langt til venstre kan du:

  1. velge en lengre lukkertid (for eksempel 1/125 sekunde)
  2. velge en større blenderåpning (altså en lavere f-verdi, les om blender om du blir forvirret av større vs mindre – for eksempel f/6.5)
  3. øke ISO-verdien (for eksempel ISO 200)

På samme måte, hvis den står for langt til høyre kan du:

  1. velge en kortere lukkertid (for eksempel 1/500 sekund)
  2. velge en mindre blenderåpning (altså en høyere f-verdi, for eksempel f/11)
  3. minke ISO-verdien (men i eksemplet vårt står ISO på 100, og det er ikke alle kamera som går lavere enn det, så da gjenstår kun alternativ en eller to)

Etterhvert som du trener på manuell instilling kan du forsøke å få til den samme eksponeringen med forskjellige innstillinger.

1/250, f/8, ISO 100 skal i teorien bli like godt eksponert om du heller bruker raskere lukkerhastighet, mindre f-verdi og samme ISO –  1/350, f/6.7, ISO 100 og om du bruker lengre lukkerhastighet, større f-verdi og samme ISO – 1/125, f/11, ISO 100

Legg merke til at jeg ikke forandret på ISO-instillingen her. Det er en vane siden jeg som oftest bruker studiolys, og dermed vet at jeg har nok lys til å kunne ta bilder på laveste ISO.

Oppsummering

Jeg håper du synes dette er hjelpsomt, og tar gjerne imot spørsmål i en kommentar om du har dem.

For å ta bilder i Manuell må du tenke på hvordan blenderen, lukkerhastigheten og ISO jobber sammen. Den gode eksponeringen blir like god om du justerer innstillingene like mange hakk tilsammen. Går du ett hakk opp på lukkerhastighet må du gå ned ett hakk på blender, og motsatt. Dette er greit å tenke på når vi skal lære mer om dybdeskarphet i et senere blogginnlegg.

 

 

Ta bedre bilder ved å se på bilder

Kan man ta bedre bilder ved å se på bilder? Jeg mener at svaret er «Ja, om man ser med riktig blikk.»

Du ser bilder hver dag, over alt. Reklameplakater, i avisen, på nettet, hjemme hos folk, på offentlige kontorer, og stort sett alle andre plasser. (Unntaket er vel om du er ute i naturen, eller midt i en stor park.) Du ser dem, men legger du merke til dem? Og ser du dem? Med et kritisk blikk?

Neste gang du har tid kan du sette deg godt til rette og se på bilder. Jeg liker best å se på 500px.com, men bildegalleriet på foto.no, eller Flickr er også et godt valg. Generelt sett er det et veldig høyt nivå på bildene på 500px.com, mens det er veldig mye naturbilder på foto.no og mye rart på Flickr.

Når du ser på bildene, uansett hvor du velger å se, kan du se om de har eksponert rett, hvordan de har brukt dybdeskarphet, hvordan de har komponert bildet, og hvordan de har valgt å plassere for eksempel mennesker i bildet. Ved å se kritisk på bilder, hver dag, vil tankeprosessen starte også når du tar frem kameraet, og du vil ta bedre bilder.

Barnebilder

Jeg liker å se på at folk tar bilder, det er absolutt ingen hemmelighet, og det hender av og til at jeg kaster av meg den norske reservasjonen og gir råd og tips om hvordan man kan få bildet bedre, eller jeg tilbyr meg å ta bildet for dem så alle kan være med.

Det er en ting jeg ser gjentatte ganger, som jeg ønsker å si noe om, nemlig hvordan man ikke tar bilder av barn! Neida, jeg snakker ikke om det å ta bilder av andre folk sine barn, for det gjør man ikke med mindre man har fått lov av foreldrene! Jeg snakker om det å ta bilder av egne barn, hvor mange går i den samme fella om og om igjen.

Se for deg situasjonen: Barnet er rundt ett år gammelt, sitter på gulvet og leker med ett eller annet. Barnet er totalt oppslukt i leken og du tenker «Dette er noe jeg vil ta bilde av!«, så du henter kameraet, stiller deg et par meter unna og tar bilder. Alle bildene er tatt ovenfra, så alt du egentlig ser er hodet til barnet.

Dette er det jeg ser folk gjøre, og jeg innrømmer det gjerne – det irriterer meg litt, fordi med et enkelt, velprøvd knep, blir bildene så utrolig mye bedre. Knepet heter «Plasser linsa i øyehøyde med den du tar bilder av!»

Samme situasjon som tidligere: Barnet sitter på gulvet, du henter kameraet, setter deg på kne, eller til og med legger deg på gulvet, så linsa er i øyehøyden til barnet. Du tar bilder, og har med ikke bare hodet, men hele kroppen til barnet, samt leken.

Det samme gjelder forøvrig når man tar bilder av dyr, av folk som sitter, ja alle situasjoner hvor du blir veldig mye høyere enn de du tar bilder av. Kom deg ned på deres nivå!

ISO – en rask innføring

Hva er ISO?

I tradisjonell (analog) fotografi ( var ISO eller ASA) en indikasjon på hvor lysfølsom filmen var. Dette ble målt med nummer (du har mest sannsynlig sett det på eskene filme kom i – 100, 200, 400, 800 etc). Lavere nummer ga lavere sensitivitet, og finere korn i bildene.

I digitalfotografering måler ISO sensorens sensitivitet. Det samme prinsippet gjelder fremdeles – lavere nummer gir mindre lysfølsomhet og finere (digitale) korn.

Høy ISO blir oftest brukt i mørkere situasjoner for å kunne bruke raskere lukkertid. For eksempel om du skal ta bilder på et innendørs idrettsarrangement hvor du ønsker å fryse handlingen på banen i lite lys.

100 ISO er sett på som ‘normalinnstillingen’ og vil gi deg flotte, klare bilder.

De fleste bruker digitalkameraet sitt (kompakt eller speilrefleks) i ‘auto mode’. Dette gjør at kameraet velger den ISO-settingen som passer best for mengden lys der de tar bilder (kameraet vil prøve å sette ISOen så lav som mulig), men de fleste kameraene gir deg muligheten til å velge ISO selv.

Når du overstyrer kameraet og velger ISO selv vil du se at dette virker inn på blenderen og lukkerhastigheten du trenger for å få en god eksponering. For eksempel, om du øker ISOen fra 100 til 400 vil du se at du kan bruke høyere lukkerhastighet og/eller mindre blenderåpning.

Spørsmål du kan stille deg selv når du velger ISO

Lys – er det nok lys på det du ønsker å ta bilder av?
Korn – er det greit for deg at de mørke feltene i bildet får digital støy (korn)?
Stativ – bruker du et stativ kan du ha lengre lukkertid og lavere ISO.
Bevegelse – om det du tar bilder av er i bevegelse bør du ha kort lukkertid, og dermed kanskje høyere ISO.

ISO er en viktig del av digital fotografering, og noe det er lurt å forstå om du ønsker bedre kontroll over kameraet ditt. Eksperimenter gjerne med forskjellige innstillinger, og hvordan de virker inn på blenderen og lukkertiden. Som alltid, om du lurer på noe er det bare å spørre!

Lukkerhastighet – hva, hvordan og hvorfor?

Litt teknisk

Lukkerhastighet er kort fortalt den tiden du lar lyset skinne direkte på sensoren (eller filmen om du fotograferer analogt). De aller fleste speilreflekskamera har gardiner (metallplater eller lignende) som dekker sensoren, og disse står åpne så lenge du setter lukkerhastigheten. Med andre ord, om du setter lukkerhastigheten til 1/500 sekund åpner og lukker gardinen seg på ett femhundredels sekund. Ja, det er veldig fort! Du klarer ikke å gjøre noe i et femhundredels sekund om du prøver, men kameraet klarer det. I løpet av den tiden slippes lyset gjennom blenderåpningen og inn på sensoren, og forhåpentligvis får du en god eksponering.

Men hva betyr det?

Så, hvorfor ønsker vi å forandre lukkerhastigheten? Om man bruker en lav lukkerhastighet vil man se bevegelse i bildet sånn som i bildet fra det svenske mesterskapet i roller derby 2013. (Västerås i rødt mot Royal Army i grønt om du lurte.) Dette bildet ble tatt med en lukkertid på 1/30 sekund, og du ser godt hvem som beveger på seg, sånn som dommeren i forgrunnen og hun som faller midt i bildet, og hvem som står mer i ro. De som er helt i fokus er de som sto absolutt stille, mens de som er litt uklare rører litt på seg, og de som er veldig utydelige har god fart.
Hvis man ønsker å «fryse» en som går på rulleskøyter bør man ha en lukkertid på 1/250 sekunder eller kortere.
vesteraas_vs_royalarmy-1

Dette bildet av Tine på skateboard er tatt mens hun kom rullende mot meg, men det ser ut som at hun står helt rolig. Det skjer fordi bildet er tatt med en lukkerhastighet på 1/180 sekund. Som du ser er ingenting «dratt» på grunn av at hun bevegde på seg mens gardinene i kameraet var åpne. Hadde hun rullet fortere mot meg, måtte jeg ha hatt enda kortere lukkertid for å få stoppet henne helt. (Hun er litt ute av fokus i ansiktet, noe som ikke har med lukkerhastigheten å gjøre, men med det at jeg fokuserte litt bak henne. Det er ulempen med å være studiofotograf og så gå utendørs for å ta bilder.)

tine

En regel jeg en gang ble fortalt er at om du ønsker å «fryse» en gående person bruker du lukkerhastighet 1/125 sekund, mens en som jogger trenger 1/250 sekund. Det kan tenkes du må eksperimentere litt, men disse innstillingene er et godt utgangspunkt.

Det er en spesiell teknikk jeg ikke har nevnt i denne posten. Den kalles panorering og fortjener en egen post. I hovedsak følger du, med kameraet, en gjenstand som beveger seg, slik at gjenstanden er «i ro» og bakgrunnen beveger seg. Dette krever en god del trening, og det skal jeg skrive om senere.

Har du spørsmål om lukkerhastighet er det lov til å legge igjen en kommentar.
en gjennstand som beveger seg