Nytt år, nye muligheter

Om noen timer er 2013 over. Et år hvor vi alle mest sannsynlig opplevde positive og negative ting. Et år hvor vi møtte nye venner, og kanskje mistet noen. Et år hvor vi lærte nye ting, eller videreutviklet det vi allerede hadde lært.

For min del har 2013 vært et «både og» år.

Uansett, om noen timer er det 2014 som gjelder, og da skal man tradisjon tro ha noen forsetter. Her er mine foto-forsetter:

1) Jeg skal bruke denne bloggen mer aktivt!

Tanken bak bloggen var å hjelpe folk å lære hvordan man tar gode bilder. I løpet av 2014 håper jeg å være innom både sorthvitt- og fargefotografering, portrett- og naturfotografering. Jeg har også en plan om å skrive om hvorfor jeg bruker Lightroom, og hvorfor jeg nesten ikke bruker Photoshop. I tillegg kommer det mye mer!

2) Jeg skal ta flere bilder enn i 2013!

2014 kan bli det året jeg tar flest bilder. (Selv om det kan bli vanskelig å slå 2011, da jeg reiste land og strand rundt i to måneder og tok bilder av ca 3000 russ!) En enkel måte å øke mengden bilder man tar er å ta bilder hver dag. Jeg har ikke noen stor plan om et 365-prosjekt (hvor man tar, og publiserer på nettet, ett bilde hver dag i løpet av året), men vi får se – jeg kan begynne, og så ser vi hvor langt jeg kommer før det ikke ble noe mer. Uansett håper jeg å kunne være mer i studio i 2014 enn jeg var i 2013, og jeg har noen planer som jeg (forhåpentligvis) kommer tilbake til her i bloggen.

3) Jeg skal fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.
Det er viktigere for meg å få til noen få virkelig gode bilder enn en mengde middels bilder. For å få til dette trenger jeg tid til å konsentrere meg når jeg fotograferer, og tid er noe man ikke har mye av i dagens samfunn. Men, prioriterer man tiden rett er det utrolig hva man får presset inn.

4) Jeg skal ha det moro når jeg fotograferer!
Dette er lettere sagt en gjort skal jeg si deg. For å gå tilbake til russefotograferingen i 2011 – 3000 russ på to måneder. Tror du russ nummer 1, russ nummer 100, russ nummer 587, russ nummer 2840 og russ nummer 3000 fikk samme opplevelse av fotograferingen? Det var selvfølgelig meningen, men vi vet alle at når man jobber «på samlebånd» så er det lett å sone ut. Man må forklare det samme for russ nummer 2000 som man måtte for russ 1 til 1999 – hvor skal du stå, hvilken vei skal du vende overkroppen, vi skal ta seks bilder, portrett med og uten lue, halvportrett med og uten lue, ett bilde hvor du tar av deg lua, og ett som du velger selv hva du gjør.
Heldigvis er jeg en sånn person som liker å jobbe med elsker mennesker, så jeg klarte som oftest å få til en god kommunikasjon med russen. Og av og til bommet jeg helt. Men, jeg ser tilbake på de to månedene og tenker at fotograferingen var 99% gøy! (Kjøringen mellom derimot, jeg var fra Steinkjer i nord til Volda i sør. Det ble noen timer i bil!)
Andre ganger har jeg det så moro i studio at jeg ikke har lyst til å stoppe, som da jeg hadde besøk av Gry.
Gry

Uansett, Godt Nyttår alle sammen!

Vi sees i 2014!

Hva kan vi lære fra andre steder?

Denne teksten ble postet av en Roller Derby venn på Facebook. Jeg har fått lov til å poste den her, fordi selv om han snakker om musikk så er alt han sier overførbart til fotografering.Vennen min heter Colin, men i Roller Derby-miljøet er han kjent som «el Toupeé».

El Toupeé (foto: DizzyDreams Photography)
Many years ago, pre-derby, back when I had hair, I played in a band.

I started out as a bassist. I had once heard it referred to as ‘the tool of ignorance’ by Blackie Lawless of WASP – but then he was never a patch on the masters of the bass guitar, like Iron Maiden’s Steve Harris or Motörhead’s Lemmy, both of whom are unique – and I toiled endlessly to master the beast. When I moved to Leeds, I switched to playing rhythm guitar out of necessity – it was far easier to move my guitar rig than it was to move my bass rig – and I formed a band that lasted ten years. Less than a week after I left that band I sold up pretty much everything and quit playing music.

All of that being as may, I learned a few valuable lessons that I have carried forward in life, and a post by a friend reminded me of these, and prompted me to consider sharing them…

1. Vito Bratta, late of White Lion, was once considered to be the natural heir to Eddie Van Halen’s guitar crown, and was critically lauded by practically every guitar magazine in the English-speaking world. When asked about his knowledge and abilities, he summed it up thusly: I read, watched, and listened to everything I could, and wrote it all down. Then I re-wrote it. Then I re-wrote it again, so that it all fitted on one sheet of paper. Then I tore up the sheet of paper.

2. Billy Sheehan, formerly of the David Lee Roth Band and currently performing with Mr. Big, won the «Best Rock Bass Player» readers’ poll from Guitar Player Magazine five times for his «lead bass» playing style. When asked about his prodigious abilities (the man can play 64th notes, with his fingers!), he replied: In the 80’s I watched these guys racking up huge scores on Pac-Man, and I could never figure it out. Eventually, I realised that all they were doing was repeating a series of three or four basic patterns, and once I figured out what they were… and that’s all I’m doing on the bass.

3. John Connelly, late of Nuclear Assault, was giving advice on the quality of guitars, and gave the following wisdom: If you give a lousy guitarist a great guitar, they’re still gonna sound lousy. But if you give a great guitarist a lousy guitar, they’re gonna wring the guts out of that thing and make it sound like a million dollars.

Obviously, I am going on memory here, and not quoting these people verbatim, but I hope you get the points being made.

A. Don’t be a slave to the accepted wisdom of others. Listen to what they have to say, question and challenge it, and take from it what you will.

B. Some things will always work. You just have to know where, and when, to use them. You also have to be able to do them better than the person you’re doing them to/against.

C. Just because you’re using [insert brand name] with [insert famous photographer]’s name on it doesn’t mean you’ll automatically be as good as [famous photographer].

Med andre ord (oppsummering på norsk, i tilfelle du ikke er så stø i engelsk: 1) Les alt du kommer over som handler om fotografering. Godt skrevet, dårlig skrevet, middels bra skrevet. Skriv gjerne selv, enten i en blogg eller bare for deg selv i en bok. 2) Lær deg det grunnleggende, og bruk det til å ta utrolige bilder. Hvis du kan det grunnleggende veldig godt, er det mye lettere å eksperimentere. 3) Hvis du gir en dårlig fotograf et bra/dyrt kamera blir bildene fremdeles dårlige, men gir du en god fotograf et dårlig kamera kommer de til å bruke all kunnskapen de har for å ta så gode bilder som teknisk mulig med det.

Still alltid spørsmål til det du lærer. Enkelte teknikker kommer alltid til å virke. (Det gyldne snitt for eksempel.)Bruk dem, og bruk dem bedre enn den du lærte dem av (etterhvert). Det at du bruker [sett inn kameramerke] betyr ikke at du automatisk tar like bra bilder som en berømt/flink fotograf som tar bilder med samme kamera.

Det er mye bra visdom i det Colin skriver, og som du ser kan det lett overføres til fotografering.