Horisonten er viktig!

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm

Du kommer hjem fra en helt fantastisk solnedgang, og ønsker å vise frem bildet så fort som mulig, så du går inn i et redigeringsprogram for å få frem alle de flotte fargene du så da du tok bildet. Så lagrer du det, og legger det ut. Flere av vennene dine forteller deg at det er flott, og at du er flink, men det er noe som ikke stemmer.

Det aller viktigste i all slags fotografi, er å holde horisonten rett. (Det finnes selvfølgelig unntak!) Se en gang til på bildet over – jeg har gjort horisonten skjev med vilje. Lyset, fargene, motivet – fantastisk, men det blir ødelagt av at bildet bikker mot siden.

De aller fleste bilderedigerings/-behandlingsprogrammene kommer med en måte å rette opp horisonten på. Som regel klikker du på verktøyet, og drar en linje over bildet, langs horisonten. Programmet retter opp bildet, og plutselig er alt som det skal være. Men, det er som vanlig bedre å benytte et par sekunder ekstra før du tar bildet, så slipper du å gjøre det etterpå.

Her er samme bilde en gang til. Ser du forskjellen?

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
Advertisements

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm
f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering
Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/