Kategoriarkiv: Hjemme

Horisonten er viktig!

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm

Du kommer hjem fra en helt fantastisk solnedgang, og ønsker å vise frem bildet så fort som mulig, så du går inn i et redigeringsprogram for å få frem alle de flotte fargene du så da du tok bildet. Så lagrer du det, og legger det ut. Flere av vennene dine forteller deg at det er flott, og at du er flink, men det er noe som ikke stemmer.

Det aller viktigste i all slags fotografi, er å holde horisonten rett. (Det finnes selvfølgelig unntak!) Se en gang til på bildet over – jeg har gjort horisonten skjev med vilje. Lyset, fargene, motivet – fantastisk, men det blir ødelagt av at bildet bikker mot siden.

De aller fleste bilderedigerings/-behandlingsprogrammene kommer med en måte å rette opp horisonten på. Som regel klikker du på verktøyet, og drar en linje over bildet, langs horisonten. Programmet retter opp bildet, og plutselig er alt som det skal være. Men, det er som vanlig bedre å benytte et par sekunder ekstra før du tar bildet, så slipper du å gjøre det etterpå.

Her er samme bilde en gang til. Ser du forskjellen?

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
Reklamer

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Hender det du kjeder deg?

Hvis du er som meg er du rastløs. Du har lyst til å gjøre noe stort sett hele tiden, men av og til er det ikke noe som skjer. Jeg kunne sikkert skrive en hel del om hvordan dagens mennesker ikke klarer å kjede seg, og at dette er på grunn av mediesamfunnet vi lever i, men jeg kommer heller opp med noe du kan gjøre. Til og med noe du kan gjøre med kameraet ditt. Dette er tross alt en blog om fotografi, ikke sant?

Tatt med kamera på iPhone
Tatt med kamera på iPhone

Finn frem et blankt A4 ark. (Har du A3 liggende kan du selvfølgelig finne frem det istedet.) Legg det på bordet, og sett bordet i nærheten av vinduet, slik at du får lys på arket. Prøv å unngå direkte sollys, da det skaper skarpe skygger. Finn frem kamera og stativ, og rigg det opp slik at du kan ta bilder ned på arket.

Så enkelt kan det gjøres, du har nå et «studio» hvor du kan fotografere alt du finner i skuffer og skap.

Her er et par eksempler jeg tok i løpet av fem minutter.

ISO 100, f/4.0, 1/10 sekund
ISO 100, f/4.0, 1/10 sekund
ISO 100, f/4,0, 1/8 sekund
ISO 100, f/4,0, 1/8 sekund

Barnebilder

Jeg liker å se på at folk tar bilder, det er absolutt ingen hemmelighet, og det hender av og til at jeg kaster av meg den norske reservasjonen og gir råd og tips om hvordan man kan få bildet bedre, eller jeg tilbyr meg å ta bildet for dem så alle kan være med.

Det er en ting jeg ser gjentatte ganger, som jeg ønsker å si noe om, nemlig hvordan man ikke tar bilder av barn! Neida, jeg snakker ikke om det å ta bilder av andre folk sine barn, for det gjør man ikke med mindre man har fått lov av foreldrene! Jeg snakker om det å ta bilder av egne barn, hvor mange går i den samme fella om og om igjen.

Se for deg situasjonen: Barnet er rundt ett år gammelt, sitter på gulvet og leker med ett eller annet. Barnet er totalt oppslukt i leken og du tenker «Dette er noe jeg vil ta bilde av!«, så du henter kameraet, stiller deg et par meter unna og tar bilder. Alle bildene er tatt ovenfra, så alt du egentlig ser er hodet til barnet.

Dette er det jeg ser folk gjøre, og jeg innrømmer det gjerne – det irriterer meg litt, fordi med et enkelt, velprøvd knep, blir bildene så utrolig mye bedre. Knepet heter «Plasser linsa i øyehøyde med den du tar bilder av!»

Samme situasjon som tidligere: Barnet sitter på gulvet, du henter kameraet, setter deg på kne, eller til og med legger deg på gulvet, så linsa er i øyehøyden til barnet. Du tar bilder, og har med ikke bare hodet, men hele kroppen til barnet, samt leken.

Det samme gjelder forøvrig når man tar bilder av dyr, av folk som sitter, ja alle situasjoner hvor du blir veldig mye høyere enn de du tar bilder av. Kom deg ned på deres nivå!