Kategoriarkiv: Manuell

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm
f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Advertisements

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering
Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350
Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder
Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.
Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.

Modellkveld med Trondhjems Kameraklubb

Torsdag inviterte Trondhjems Kameraklubb til fotokveld. To modeller var hentet inn, og planen var å bruke tilstedeværende lys om kvelden når vi tok bilder av dem. Siden vi tross alt er i Trondheim, det er i slutten av mars, og solen går ned, ble det lengre og lengre lukkertider utover kvelden.

Jeg ga meg selv en oppgave i tillegg til å kun bruke naturlig lys, jeg skulle også kun bruke fastoptikk. Så, utrustet med en 90mm og en 40mm og kamerahus troppet jeg opp sammen med nesten 20 andre fotografer. Dette ga meg automatisk en tredje utfordring da jeg er vant til å være den eneste fotografen og dermed også vant til å ha modellens fokus. Det å jobbe sammen med/i konkurranse med nesten 20 andre fotografer var en spennende utfordring.

Line
90mm, ISO 400, f/2,8, 1/10 sekund håndholdt
1312_untitled_042
90mm, ISO 400, f/3,5, 1/15 sekund håndholdt

Som du ser av bildetekstene måtte jeg gå opp i ISO for å i det hele tatt kunne ta bilder i det lyset vi hadde igjen, jeg måtte ha en stor blenderåpning og relativt lange lukkerhastigheter. Bildene ble heldigvis skarpe nok, da det er lett å få uskarpe bilder når man fotograferer håndholdt (det vil si uten å sette kameraet på stativ) med så lang lukkertid.

Det store steget – Mauell innstilling

Hvis du er en fersk fotograf og har fulgt med i bloggen en stund begynner du å få en forståelse for hvordan manuell-instillingen på kameraet virker. Hvis du er ny leser, og har lyst til å lære å bruke kameraet ditt «ordentlig» bør du lese posten om blenderåpning, posten om lukkerhastighet og posten om ISO før du fortsetter med denne posten. I denne posten fletter vi sammen begrepene, slik at vi får til å bestemme over kameraet.

Manuell

Det høres kanskje litt skummelt ut å skulle bestemme alle innstillingene selv? Egentlig er det ikke så skummelt. Forskjellen mellom å alltid ha kjørt bil med automatgir, for så å skifte til manuelt gir er større.

De aller fleste moderne kamera har et hjul på toppen av kamerahuset, hvor du kan stille mellom Auto (vanligvis markert med grønt på en eller annen måte) og en del andre instillinger. Alle mellom Auto og Manuell (oftest markert med en M på hjulet) kommer jeg tilbake til ved en senere anledning. Jeg kan raskt si at de er halv-automatiske innstillinger, hvor du velger enten en blenderprioritert, lukkerprioritert eller ISO-prioritert løsning. Men nå, skru hjulet over på M.

Eksponeringstrekanteneksponeringstrekanten
Som du ser av eksponeringstrekanten er den ideelle eksponeringen (eller det best eksponerte bildet) et samarbeid mellom blender (Aperture på engelsk), lukker (Shutter Speed på engelsk) og ISO. Man kan si at man ønsker å finne en gylden middelvei.

Manual_mode_exposure_level_indicator_camera_tips_DCM130.shoot_slr.step1_Så, hvis jeg er utendørs, og bruker ISO 100 fordi jeg vil ha lite, eller ingen digital støy i bildet, kan jeg forsøke å finne ut hva jeg skal stille blender og lukker på. Hvis du ser inn i søkeren (altså det lille «vinduet» du ser gjennom når du tar bilder – for vi bruker søkeren og ikke LCD-skjermen) ser du noen tegn og streker enten på siden, eller under bildekanten.

På bildet (du kan klikke på det for å se det større) ser du fra øverst til venstre lukkerhastigheten 1/125 sekund, blenderåpningen f/8, ISO-instillingen 100, en M for manuell og en tallinje fra -2 til +2. Under nullen i tallinjen er det en strek – den er viktig når du stiller kameraet manuelt, fordi når den peker på null har du eksponert riktig.

Hvis den står for langt til venstre kan du:

  1. velge en lengre lukkertid (for eksempel 1/125 sekunde)
  2. velge en større blenderåpning (altså en lavere f-verdi, les om blender om du blir forvirret av større vs mindre – for eksempel f/6.5)
  3. øke ISO-verdien (for eksempel ISO 200)

På samme måte, hvis den står for langt til høyre kan du:

  1. velge en kortere lukkertid (for eksempel 1/500 sekund)
  2. velge en mindre blenderåpning (altså en høyere f-verdi, for eksempel f/11)
  3. minke ISO-verdien (men i eksemplet vårt står ISO på 100, og det er ikke alle kamera som går lavere enn det, så da gjenstår kun alternativ en eller to)

Etterhvert som du trener på manuell instilling kan du forsøke å få til den samme eksponeringen med forskjellige innstillinger.

1/250, f/8, ISO 100 skal i teorien bli like godt eksponert om du heller bruker raskere lukkerhastighet, mindre f-verdi og samme ISO –  1/350, f/6.7, ISO 100 og om du bruker lengre lukkerhastighet, større f-verdi og samme ISO – 1/125, f/11, ISO 100

Legg merke til at jeg ikke forandret på ISO-instillingen her. Det er en vane siden jeg som oftest bruker studiolys, og dermed vet at jeg har nok lys til å kunne ta bilder på laveste ISO.

Oppsummering

Jeg håper du synes dette er hjelpsomt, og tar gjerne imot spørsmål i en kommentar om du har dem.

For å ta bilder i Manuell må du tenke på hvordan blenderen, lukkerhastigheten og ISO jobber sammen. Den gode eksponeringen blir like god om du justerer innstillingene like mange hakk tilsammen. Går du ett hakk opp på lukkerhastighet må du gå ned ett hakk på blender, og motsatt. Dette er greit å tenke på når vi skal lære mer om dybdeskarphet i et senere blogginnlegg.