Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Reklamer

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm
f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering
Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.
Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.
Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.
Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350
Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder
Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.
Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.

Samme gjenstand, flere vinkler

I går skrev jeg at det lønner seg å gå rundt gjenstanden du skal fotografere, for å finne den beste vinkelen, og for å illustrere dette gikk jeg en tur med kameraet mitt i dag for å finne et eksempel.

 

Eksempel 1

eksempel2

Eksempel 3

De tre bildene viser alle statuen, men (i alle fall i min mening) ett av dem er bedre enn de to andre. Ser du hvilket?

Let alltid etter motiver

Det er alltid noe å fotografere, og med dagens teknologi har man som regel et kamera med seg.
Når du ser noe du kunne tenke deg å fotografere kan det være lurt å prøve forskjellige vinkler siden en gjenstand som er kjedelig fra en kant kan sette fantasien i sving sett fra en annen vinkel. Eventuelt kan lyset treffe bedre fra en annen vinkel enn den du ser i første omgang.

Dette bildet tok jeg på vei hjem fra butikken en gang i mars.

20140608-084717-31637585.jpg
Jeg hadde sett esken på vei til butikken, men fra motsatt side var det kun en eske noen hadde slengt fra seg. Fra denne siden derimot ser det ut som at esken er sjokkert over at jeg ser den og at den prøver å gjemme seg bak treet.

Så, gå u og se det spennende i hverdagslige gjenstander. Hvem vet? Kanskje du får et blinkskudd du også?

Fotoprat, -teknikk, -utstyr på enkel norsk.