Action i stor hall

I helgen fotograferte jeg tre landskamper i roller derby. Hvis du ikke vet hva roller derby er kan du lese her, eller google det, for denne bloggen handler om fotografi.

France vs Norway

Problemet med å ta actionbilder i en stor hall er at det er mørkt der. Selvfølgelig ikke så mørkt at du ikke ser noe, men kameraet takler det ikke. I helgen hadde jeg med meg en Pentax K-3 og et Tamron 90mm f/2.8 objektiv, i tillegg til kunnskapen jeg har opparbeidet meg om lys opp gjennom årene.

Jeg har såvidt nevnt blender- og lukkerprioritet i bloggen før, men tenkte å ta en liten oppsummering her: I blenderprioritet stiller du inn den blenderverdien du ønsker deg, i mitt tilfelle f/2.8 og så velger kameraet en lukkerhastighet som passer til lyset du tar bilder i. Dette kan være en grei instilling å fotografere i om du ønsker at bildene skal ha samme dybdeskarphet, eller om det er for mørkt for kameraet sånn som det var i helga.
I lukkerprioritet stiller du lukkerhastigheten dit du vil, og så åpner og lukker kameraet blenderen avhengig av lyset du tar bilder i. Dette er flott hvis du skal ta actionbilder og ønsker å fryse situasjonen slik jeg har gjort i bildet ovenfor. Det er tatt med en lukkerhastighet på 1/250 sekund.

I tillegg finnes det en blender- OG lukkerprioritet på enkelte kamera, i denne setter du både den blenderverdien og lukkerhastigheten du ønsker, og så justerer kameraet ISO avhengig av lyset. Du kan avgrense hvilke ISO-verdier du vil kameraet skal velge, men hvordan du gjør det avhenger av hvilket kamera du har. Som regel finner du det i en av menyene.

France vs Norway

Når du har stillt inn blender og lukker slik du ønsker å ha dem gjenstår det et par andre ting før du er klar til å fotografere fart og spenning innendørs. (Det som kommer nå gjelder også for utendørs actionbilder når jeg tenker meg om!)

Når ting beveger seg får autofokusen problemer. Hvis du er vant med å trykke utløseren halvveis ned for å fokusere kommer du til å få problemer, fordi motivet vil ha flyttet seg ut av fokus før du rekker å trykke helt ned og ta bildet. Heldigvis har kameraprodusentene funnet en løsning på dette, nemlig følgefokus. Dette er nok en ting du bør lete opp i brukerhåndboken som fulgte kameraet ditt, for instillgene er selvfølgelig ikke på samme plass på de forskjellige kameraene. Følgefokus gjør at når du trykker halvveis ned og motivet flytter på seg, så flytter fokuspunktet etter. Problemet er om det kommer noe i mellom det du har fokusert på og kameraet, for da hopper kameraet over på det motivet som er nærmest kameraet.

I tillegg kan det være lurt å sette kameraet slik at det tar flere bilder hver gang du trykker utløserknappen, slik at du treffer akkurat det øyeblikket hvor det er mest spennende. Du skal være veldig god om du klarer å treffe hver gang om du kun tar ett bilde pr trykk.

Jeg håper dette ga mening, og var interessant. Gå ut på gaten og øv følgefokus bilene som kjører forbi, og slå av lyset i stua så du kan trene på å ta bilder med lite lys.

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.

Hvordan tok jeg det? Håndballspiller.

I helgen har jeg vært i konfirmasjon på Inderøy nord for Trondheim. Jeg kan love deg at om du føler du spiser mye i en vanlig konfirmasjon har du ikke vært på Inderøy. Nord-Trønderne spiser absolutt hele tiden! Men, det var ikke mat jeg skulle snakke om i dette innlegget, men fotografering.

Dette innlegget er nok mest for de som har kommet seg over begynnerstadiet, og som har kjøpt (eller får låne) studioblitzer, men alle kan forhåpentligvis plukke opp et par tips. Her er bildet jeg tok av broren til konfirmanten, som spiller håndball på Steinkjer.

 

Spilleren sto på frikastlinjen mens jeg fokuserte på øynene hans, så gikk han et par skritt bakover før han utførte et froskeskudd. (Vær snill å rette på meg om jeg ikke har ordene rett, jeg har nesten ikke peiling på håndball!) Mens han var i luften tok jeg bildet. Enkelt og greit!

«Men Kristian, hvordan fikk du bakgrunnen mørk og spilleren opplyst?» spør du kanskje. Det har jeg tenkt å forklare nå.

Bildet er tatt på en håndballbane med to studioblitzer. Begge blitzene hadde en hvit paraply, for å spre lyset over et større området. Blitzen til høyre for kamera var hovedlyset og sto ca 45° på skrå i forhold til modellen. Denne hadde også kraftigere lys enn den andre blitzen. Blitzen til venstre for kamera var fyll-lys. Den sto ca 90° i forhold til modellen, og dens eneste oppgave var å sørge for at høyresiden på modellen ikke ble helt mørk. Denne var dermed satt et par stopp lavere enn den andre.

Dette er hvordan kamera og blitzene sto i forhold til modellen.

Jeg tok et par testbilder mens modellen sto på frikastlinjen, slik at jeg visste at lyset stemte med hvordan jeg så for meg resultatet, og så var det bare å la ham hoppe noen ganger til vi hadde bildet vi ønsket oss. Bildet jeg viser i denne bloggen er faktisk det føste bildet han hoppet på, som også ble det beste. Noen ganger klaffer alt på første forsøk!

Bakgrunnen, håndballbanen, var lyst opp av taklamper. Helt vanlige lysrør-lamper, som man ser antydning til i råfilen. Blitzen jeg bruker er så kraftig, at den «overstyrer» alt tilstedeværende lys, og får det til å bli mye mindre kraftig enn vanlig. (Hvis du har lyst til å lese det teoretiske bak dette faktaet anbefaler jeg boken «Light Science and Magic») For å få bakgrunnen helt mørk, åpnet jeg filen i Photoshop, hvor jeg la på et par layers med en gradient som gikk fra sort til gjennomsiktig. Jeg valgte å legge flere lag, for å forsterke effekten. Som du ser på bildet satte jeg opacity («gjennomsiktigheten») ned til 72% da jeg visket vekk gradienten over modellen, slik at jeg lettere kunne se hva jeg drev på med. Etter at jeg var ferdig satte jeg opacity tilbake til 100%, før jeg lagret arbeidet og flyttet filen tilbake til Lightroom.

Dette er hvordan bildet så ut rett fra kamera.

Dette er lagene med gradient jeg la over bildet før jeg masket ut modellen.

Resultatet er et bilde av en håndballspiller i skudd, med mørk bakgrunn og synlig gulv.

Hva synes du? Har du lyst til å se flere «Hvordan tok jeg det?»-poster? Synes du jeg burde gjort dette på en annen eller bedre/enklere måte? Kom gjerne med innspill!

ISO – en rask innføring

Hva er ISO?

I tradisjonell (analog) fotografi ( var ISO eller ASA) en indikasjon på hvor lysfølsom filmen var. Dette ble målt med nummer (du har mest sannsynlig sett det på eskene filme kom i – 100, 200, 400, 800 etc). Lavere nummer ga lavere sensitivitet, og finere korn i bildene.

I digitalfotografering måler ISO sensorens sensitivitet. Det samme prinsippet gjelder fremdeles – lavere nummer gir mindre lysfølsomhet og finere (digitale) korn.

Høy ISO blir oftest brukt i mørkere situasjoner for å kunne bruke raskere lukkertid. For eksempel om du skal ta bilder på et innendørs idrettsarrangement hvor du ønsker å fryse handlingen på banen i lite lys.

100 ISO er sett på som ‘normalinnstillingen’ og vil gi deg flotte, klare bilder.

De fleste bruker digitalkameraet sitt (kompakt eller speilrefleks) i ‘auto mode’. Dette gjør at kameraet velger den ISO-settingen som passer best for mengden lys der de tar bilder (kameraet vil prøve å sette ISOen så lav som mulig), men de fleste kameraene gir deg muligheten til å velge ISO selv.

Når du overstyrer kameraet og velger ISO selv vil du se at dette virker inn på blenderen og lukkerhastigheten du trenger for å få en god eksponering. For eksempel, om du øker ISOen fra 100 til 400 vil du se at du kan bruke høyere lukkerhastighet og/eller mindre blenderåpning.

Spørsmål du kan stille deg selv når du velger ISO

Lys – er det nok lys på det du ønsker å ta bilder av?
Korn – er det greit for deg at de mørke feltene i bildet får digital støy (korn)?
Stativ – bruker du et stativ kan du ha lengre lukkertid og lavere ISO.
Bevegelse – om det du tar bilder av er i bevegelse bør du ha kort lukkertid, og dermed kanskje høyere ISO.

ISO er en viktig del av digital fotografering, og noe det er lurt å forstå om du ønsker bedre kontroll over kameraet ditt. Eksperimenter gjerne med forskjellige innstillinger, og hvordan de virker inn på blenderen og lukkertiden. Som alltid, om du lurer på noe er det bare å spørre!

Lukkerhastighet – hva, hvordan og hvorfor?

Litt teknisk

Lukkerhastighet er kort fortalt den tiden du lar lyset skinne direkte på sensoren (eller filmen om du fotograferer analogt). De aller fleste speilreflekskamera har gardiner (metallplater eller lignende) som dekker sensoren, og disse står åpne så lenge du setter lukkerhastigheten. Med andre ord, om du setter lukkerhastigheten til 1/500 sekund åpner og lukker gardinen seg på ett femhundredels sekund. Ja, det er veldig fort! Du klarer ikke å gjøre noe i et femhundredels sekund om du prøver, men kameraet klarer det. I løpet av den tiden slippes lyset gjennom blenderåpningen og inn på sensoren, og forhåpentligvis får du en god eksponering.

Men hva betyr det?

Så, hvorfor ønsker vi å forandre lukkerhastigheten? Om man bruker en lav lukkerhastighet vil man se bevegelse i bildet sånn som i bildet fra det svenske mesterskapet i roller derby 2013. (Västerås i rødt mot Royal Army i grønt om du lurte.) Dette bildet ble tatt med en lukkertid på 1/30 sekund, og du ser godt hvem som beveger på seg, sånn som dommeren i forgrunnen og hun som faller midt i bildet, og hvem som står mer i ro. De som er helt i fokus er de som sto absolutt stille, mens de som er litt uklare rører litt på seg, og de som er veldig utydelige har god fart.
Hvis man ønsker å «fryse» en som går på rulleskøyter bør man ha en lukkertid på 1/250 sekunder eller kortere.

Dette bildet av Tine på skateboard er tatt mens hun kom rullende mot meg, men det ser ut som at hun står helt rolig. Det skjer fordi bildet er tatt med en lukkerhastighet på 1/180 sekund. Som du ser er ingenting «dratt» på grunn av at hun bevegde på seg mens gardinene i kameraet var åpne. Hadde hun rullet fortere mot meg, måtte jeg ha hatt enda kortere lukkertid for å få stoppet henne helt. (Hun er litt ute av fokus i ansiktet, noe som ikke har med lukkerhastigheten å gjøre, men med det at jeg fokuserte litt bak henne. Det er ulempen med å være studiofotograf og så gå utendørs for å ta bilder.)

En regel jeg en gang ble fortalt er at om du ønsker å «fryse» en gående person bruker du lukkerhastighet 1/125 sekund, mens en som jogger trenger 1/250 sekund. Det kan tenkes du må eksperimentere litt, men disse innstillingene er et godt utgangspunkt.

Det er en spesiell teknikk jeg ikke har nevnt i denne posten. Den kalles panorering og fortjener en egen post. I hovedsak følger du, med kameraet, en gjenstand som beveger seg, slik at gjenstanden er «i ro» og bakgrunnen beveger seg. Dette krever en god del trening, og det skal jeg skrive om senere.

Har du spørsmål om lukkerhastighet er det lov til å legge igjen en kommentar.
en gjennstand som beveger seg