Stikkordarkiv: fotoaparat

Lange eksponeringer

I dag har jeg tenkt å fortelle om en teknikk jeg bruker for å ta lange eksponeringer, og med lange mener jeg ti minutter, tjue minutter, eller en time og tretti minutter. Med andre ord, laaaaange eksponeringer. Det er et par ting du virkelig trenger for å gjøre dette, og et par ting som er kjekke å ha men som ikke trengs om du ikke har dem. I tillegg til varme klær! Ta på deg mer enn du tror du trenger, for du kommer til å stå stille over lengre perioder. Ta gjerne også med en termos med noe varmt å drikke.

Det aller første du trenger er et kamera som kan stilles i Bulb. (Det er som regel en B på hjulet hvor du velger manuel, lukkerprioritet, blenderprioritet, og så videre.) Og så trenger du et stativ. Uten disse to blir det absolutt ingen bilder. Av ting som kan være kjekke å ha, men som du ikke trenger hvis du ikke har dem, er et ND-filter og en fjernkontroll til utløseren din.

Men, hvordan vet man hva slags innstillinger man skal sette kameraet på i Bulb for å få til en perfekt eksponering når lukkerhastigheten er oppe i ti minutter eller mer? Det vil ta alt for lang tid å prøve seg frem, så her får du «6400-regelen». (Jeg vet ikke om den heter det, men det er et like bra navn som alt annet.)

1. Still kameraet i manuel mode.
2. Velg den blenderen du ønsker å fotografere med.
3. Still ISO til 6400
4. Jo, seriøst, still ISO til 6400.
5. Finn den lukkerhastigheten som passer med blenderen du valgte. (La oss si det er 12 sekunder.)
5.5. Ta et prøvebilde for å se om du liker eksponeringen.
6. Still ISO tilbake til 100.
7. Det antallet sekunder du hadde på ISO 6400 er antallet minutter du skal eksponere på ISO 100 med samme blenderåpning som du hadde på ISO 6400.

Det lønner seg å ha med en stoppeklokke. Jeg bruker stoppeklokken på telefonen min. Start tidtagningen samtidig som du starter opptaket. Når alarmen ringer avslutter du opptaket, og så må du vente nesten like lenge som eksponeringen varte før du får sett blidet på skjermen din, fordi kameraet må tenke på hva det har sett.

Her er testbildet mitt. Som du ser er det veldig kornete, men eksponeringen ser grei ut. Jeg fant med andre ord rett eksponering i løpet av det første minuttet etter at jeg kom til stedet.

ISO 6400, f/8, 10 sekunder
ISO 6400, f/8, 10 sekunder

Her er ett av bildene jeg tok med ti minutters eksponering. Som du ser er det ikke støy i det, og eksponeringen er fremdeles god.

ISO 100, f/8, 10 minutter
ISO 100, f/8, 10 minutter

Lykke til med lange eksponeringer, og om du får problemer er det bare å spørre om hjelp i en kommentar her på bloggen.

Advertisements

[Fotohistorie] Det aller første fotografiet

Verdens første fotografi
Verdens første fotografi

Dette er verdens første fotografi. Eller, det er i alle fall det eldste fotografiet vi kjenner til. Det er ikke mye å se på, tenker du kanskje, litt for kornete, litt ufokusert, og ikke veldig interessant. Men, når man tenker på at det ble tatt i 1826 eller 1827, med helt ny teknologi, blir det straks spennende allikevel. Bildet ble tatt av Nicéphore Niépce, en fransk oppfinner, ved hjelp av et camera obscura, som fokuserte på en 16,2 cm x 20,2 cm tinnplate dekket av en naturlig form for asfalt. Man tror at eksponeringen var et sted mellom åtte timer og flere dager, siden bygningene på begge sider av gaten har direkte sollys på seg.

Tungvindt, og ikke akkurat lett å dra med seg, men det er forløperen til det vi driver med i dag, og det gjør dette bildet veldig spennende i mine øyne.

Nytt liv i bloggen.

Hei, og takk for at du leser dette innlegget. Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, av forskjellige grunner, men nå er det på tide å ta opp tråden igjen og begynne å spre litt kunnskap igjen.

Siden sist innlegg har jeg byttet studio. Nå jobber jeg fra Båtmannsgata 4 i Trondheim, hvor jeg har både studio og kontorplass i Volum Studio. Vi er flere fotografer som jobber der, selv om hver av oss gjør vår egen greie. Dette er utrolig flott, siden jeg har savnet å være i et kreativt miljø med likesinnede. Vi prater ofte om hva vi driver med, hjelper hverandre med praktiske ting, og diskuterer ferdig resultat før vi viser dem til kundene våre.

I tillegg har jeg tatt det store steget, og bestemt meg for å leve 100% av fotografi. Skummelt, men veldig frigjørende. Målet er å kapre en del av konfirmantene i vår, og så fortsette derfra.

Det er også slik at jeg fremdeles holder kurs og foredrag om foto, og dette er noe jeg liker veldig godt. Jeg håper å få til ett, eller kanskje to, introduksjonskurs til manuell foto før sommeren.

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.
Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.
Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.
Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Hvordan tok jeg det? Håndballspiller.

I helgen har jeg vært i konfirmasjon på Inderøy nord for Trondheim. Jeg kan love deg at om du føler du spiser mye i en vanlig konfirmasjon har du ikke vært på Inderøy. Nord-Trønderne spiser absolutt hele tiden! Men, det var ikke mat jeg skulle snakke om i dette innlegget, men fotografering.

Dette innlegget er nok mest for de som har kommet seg over begynnerstadiet, og som har kjøpt (eller får låne) studioblitzer, men alle kan forhåpentligvis plukke opp et par tips. Her er bildet jeg tok av broren til konfirmanten, som spiller håndball på Steinkjer.

 

Håndball

Spilleren sto på frikastlinjen mens jeg fokuserte på øynene hans, så gikk han et par skritt bakover før han utførte et froskeskudd. (Vær snill å rette på meg om jeg ikke har ordene rett, jeg har nesten ikke peiling på håndball!) Mens han var i luften tok jeg bildet. Enkelt og greit!

«Men Kristian, hvordan fikk du bakgrunnen mørk og spilleren opplyst?» spør du kanskje. Det har jeg tenkt å forklare nå.

Bildet er tatt på en håndballbane med to studioblitzer. Begge blitzene hadde en hvit paraply, for å spre lyset over et større området. Blitzen til høyre for kamera var hovedlyset og sto ca 45° på skrå i forhold til modellen. Denne hadde også kraftigere lys enn den andre blitzen. Blitzen til venstre for kamera var fyll-lys. Den sto ca 90° i forhold til modellen, og dens eneste oppgave var å sørge for at høyresiden på modellen ikke ble helt mørk. Denne var dermed satt et par stopp lavere enn den andre.

Dette er hvordan kamera og blitzene sto i forhold til modellen.
Dette er hvordan kamera og blitzene sto i forhold til modellen.

Jeg tok et par testbilder mens modellen sto på frikastlinjen, slik at jeg visste at lyset stemte med hvordan jeg så for meg resultatet, og så var det bare å la ham hoppe noen ganger til vi hadde bildet vi ønsket oss. Bildet jeg viser i denne bloggen er faktisk det føste bildet han hoppet på, som også ble det beste. Noen ganger klaffer alt på første forsøk!

Bakgrunnen, håndballbanen, var lyst opp av taklamper. Helt vanlige lysrør-lamper, som man ser antydning til i råfilen. Blitzen jeg bruker er så kraftig, at den «overstyrer» alt tilstedeværende lys, og får det til å bli mye mindre kraftig enn vanlig. (Hvis du har lyst til å lese det teoretiske bak dette faktaet anbefaler jeg boken «Light Science and Magic») For å få bakgrunnen helt mørk, åpnet jeg filen i Photoshop, hvor jeg la på et par layers med en gradient som gikk fra sort til gjennomsiktig. Jeg valgte å legge flere lag, for å forsterke effekten. Som du ser på bildet satte jeg opacity («gjennomsiktigheten») ned til 72% da jeg visket vekk gradienten over modellen, slik at jeg lettere kunne se hva jeg drev på med. Etter at jeg var ferdig satte jeg opacity tilbake til 100%, før jeg lagret arbeidet og flyttet filen tilbake til Lightroom.

Dette er hvordan bildet så ut rett fra kamera.
Dette er hvordan bildet så ut rett fra kamera.
Dette er lagene med gradient jeg la over bildet før jeg masket ut modellen.
Dette er lagene med gradient jeg la over bildet før jeg masket ut modellen.

Resultatet er et bilde av en håndballspiller i skudd, med mørk bakgrunn og synlig gulv.

Hva synes du? Har du lyst til å se flere «Hvordan tok jeg det?»-poster? Synes du jeg burde gjort dette på en annen eller bedre/enklere måte? Kom gjerne med innspill!

Geocaching med kamera

I dag har jeg vært på tur sammen med samboeren min og broren min. Planen var å finne noen geocacher, siden broren min bor i Oslo og ikke så ofte er i Trondheim. (www.geochaching.com – les her hvis du lurer på hva geocaching er.) Selvfølgelig tok jeg med meg kamera, siden det både gir meg muligheten til å ta bilder, og siden det å se ut som en fotograf gjør at folk ikke blir så nysgjerrige på geocahcene man finner. (Man vil jo helst at de ikke blir borte, for det er jo gøy for flere å finne dem.)

Målet med turen, sånn foto-messig var å finne motiver å ta bilder av. Spesielt motiver jeg vanligvis ikke fotograferer. Og så skrive et blogginnlegg som viser hvor lurt det er å ta med seg kamera på tur.

I dag var det mye lys. Det var nesten ikke skyer på himmelen, og dermed blir skygger ganske skarpe. Jeg valgte ISO 100, da det er mer enn nok til å fotografere i dagslys. Hvitbalansen stilte jeg til overskyet, mest fordi jeg ikke viste om jeg skulle stå i skyggen eller sola når jeg fotograferte, og litt fordi jeg vet at med mitt kamera fungerer det greit når været er som i dag. Jeg ville ha lukkerhastigheter mellom 1/250 og 1/500 sekund, og valgte å fotografere på f/9,5 for å nå de hastighetene jeg ønsket. Jeg kunne sikkert ha gått for f/8, som er en grei f-verdi å bruke i sol, men man må jo være litt spesiell også. Her er tre bilder jeg tok i dag, med litt forklaring i bildeteksten.

Speil ved Dora
Ved Dora fant jeg et speil som sjåførene bruker når de kommer kjørende. Det henger på veggen, og om man finner rett vinkel får man Dora speilet i det, uten å vises selv.
ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund
ISO 100, f/9,5, 1/500 sekund
Nede mellom Pirbadet og Pirsenteret står Leiv Eriksson og skuer mot Munkholmen. Etter å ha ventet litt fikk jeg tatt et bilde uten mennesker.
ISO 100, f/9,5, 1/500 sekund
På vei hjem igjen satt en måke og koste seg i sola.  ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund
På vei hjem igjen satt en måke og koste seg i sola.
ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund