Stikkordarkiv: fotograf

Jeg inviterer til kurs.

Jeg har planlagt et par kurs nå før sommerferien, ett som handler om å se det eksotiske lokalt og ett som vil ta for seg innstillinger på kameraet, det å se lys og og komposisjon.

Kursene er to helger etter hverandre, og det er mulig å være med på begge to, selv om de kommer i «motsatt rekkefølge».

Lørdag 6. juni klokken 10-16 kjører jeg beta-versjonen av kurset «Å se det eksotiske, lokalt» som handler om nettopp det at man ikke trenger å reise langt for å få tatt spennende bilder. Vi snakker om det å se bildet før man tar det, og det å komponere/lage bilder istedet for å ta bilder. Dette er et nytt kurs for min del, så det er kun seks plasser, og det koster kun 500,- å være med. (Se eksempelbilde rett under dette avsnittet.)
Utstyr du trenger: Et kamera (det trenger ikke være speilrefleks!), noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi, og viser et større område enn det forrige.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi, og viser et større område enn det forrige.

Lørdag 13. og søndag 14. juni klokken 10-16 begge dager er det innføringskurs i fotografering med speilrefleks.
Lørdag starter med teori hvor vi går igjennom funksjoner på kameraet som bruk av blender, lukker og ISO, før vi tar turen ut i samlet flokk for å praktisere. Vi fotograferer nærområdet og hverandre mens vi jobber med manuell innstilling. På slutten av dagen leverer alle inn det bildet de selv synes er dagens beste.
Søndag starter vi med å gå igjennom bildene som ble levert inn dagen før og eventuell repetisjon av det vi snakket om på lørdag før vi praktiserer mer. På slutten av dagen samles vi igjen for å se på dagens beste bilder mens vi snakker om dem.
Dette kurset har plass til 8 personer og koster 2000,-. Alle deltakerne får printe sitt beste bilde om de ønsker det.
Utstyr du trenger: Et speilreflekskamera, eller et kamera som har manuell instilling. Noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Begge kursene har oppmøte i studioet hvor jeg holder til. Adressen dit er Båtmannsgata 4.

Påmelding til, eller spørsmål om, begge kursene gjøres ved å sende en epost til kristian (at) kittelsaa.com

Advertisements

Nytt liv i bloggen.

Hei, og takk for at du leser dette innlegget. Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, av forskjellige grunner, men nå er det på tide å ta opp tråden igjen og begynne å spre litt kunnskap igjen.

Siden sist innlegg har jeg byttet studio. Nå jobber jeg fra Båtmannsgata 4 i Trondheim, hvor jeg har både studio og kontorplass i Volum Studio. Vi er flere fotografer som jobber der, selv om hver av oss gjør vår egen greie. Dette er utrolig flott, siden jeg har savnet å være i et kreativt miljø med likesinnede. Vi prater ofte om hva vi driver med, hjelper hverandre med praktiske ting, og diskuterer ferdig resultat før vi viser dem til kundene våre.

I tillegg har jeg tatt det store steget, og bestemt meg for å leve 100% av fotografi. Skummelt, men veldig frigjørende. Målet er å kapre en del av konfirmantene i vår, og så fortsette derfra.

Det er også slik at jeg fremdeles holder kurs og foredrag om foto, og dette er noe jeg liker veldig godt. Jeg håper å få til ett, eller kanskje to, introduksjonskurs til manuell foto før sommeren.

Geocaching med kamera

I dag har jeg vært på tur sammen med samboeren min og broren min. Planen var å finne noen geocacher, siden broren min bor i Oslo og ikke så ofte er i Trondheim. (www.geochaching.com – les her hvis du lurer på hva geocaching er.) Selvfølgelig tok jeg med meg kamera, siden det både gir meg muligheten til å ta bilder, og siden det å se ut som en fotograf gjør at folk ikke blir så nysgjerrige på geocahcene man finner. (Man vil jo helst at de ikke blir borte, for det er jo gøy for flere å finne dem.)

Målet med turen, sånn foto-messig var å finne motiver å ta bilder av. Spesielt motiver jeg vanligvis ikke fotograferer. Og så skrive et blogginnlegg som viser hvor lurt det er å ta med seg kamera på tur.

I dag var det mye lys. Det var nesten ikke skyer på himmelen, og dermed blir skygger ganske skarpe. Jeg valgte ISO 100, da det er mer enn nok til å fotografere i dagslys. Hvitbalansen stilte jeg til overskyet, mest fordi jeg ikke viste om jeg skulle stå i skyggen eller sola når jeg fotograferte, og litt fordi jeg vet at med mitt kamera fungerer det greit når været er som i dag. Jeg ville ha lukkerhastigheter mellom 1/250 og 1/500 sekund, og valgte å fotografere på f/9,5 for å nå de hastighetene jeg ønsket. Jeg kunne sikkert ha gått for f/8, som er en grei f-verdi å bruke i sol, men man må jo være litt spesiell også. Her er tre bilder jeg tok i dag, med litt forklaring i bildeteksten.

Speil ved Dora
Ved Dora fant jeg et speil som sjåførene bruker når de kommer kjørende. Det henger på veggen, og om man finner rett vinkel får man Dora speilet i det, uten å vises selv.
ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund
ISO 100, f/9,5, 1/500 sekund
Nede mellom Pirbadet og Pirsenteret står Leiv Eriksson og skuer mot Munkholmen. Etter å ha ventet litt fikk jeg tatt et bilde uten mennesker.
ISO 100, f/9,5, 1/500 sekund
På vei hjem igjen satt en måke og koste seg i sola.  ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund
På vei hjem igjen satt en måke og koste seg i sola.
ISO 100, f/9,5, 1/350 sekund

Nattfotografering på Solsiden

I natt har jeg lært at selv om det blåser, er mange minusgrader, og natt til fredag, så er det alltid folk på Solsiden. Jeg dro for å ta bilder klokken 01:30, noe jeg kunne gjøre fordi fredagens kalender er helt tom, og fordi jeg hadde lyst. Godt innpakket gikk jeg hjemmefra til Solsiden og var klar til å begynne å ta bilder sånn ca 01:45. Ja, jeg er egentlig et nattmenneske!

Kommentarene fra folk som gikk forbi varierte veldig. En sa «Det der blir et jævlig kult bilde, om du venter til jeg har gått!«, en annen spurte på amerikansk hvorfor jeg gadd å fotografere i minusgrader om natten, og da jeg sa at jeg synes lyset (eller fraværet av lys) gjør det spennende sa han «Thank you for doing this!» (Som om jeg er en eller annen amerikansk soldat, som nettopp har kommet hjem fra felten…) Atter andre kom rett mot linsen, og stoppet mens de gjorde grimaser. Egentlig var det hele ganske festlig, og jeg kom hjem med noen gode, og en del middels bilder.

Jeg brukte et Pentax 18-55mm objektiv, som jeg liker godt, og satte hvitbalansen til tungsten på grunn av at det er mye gatelys og annet kunstig lys i området. Jeg tror jeg bør skrive en post om hvitbalanse i denne bloggen, fordi det er en ting man bør kunne forandre, på lik linje med ISO, blender og lukker. ISO satte jeg til 100, siden jeg hadde med meg et stativ.

Blomsterbrua  ISO 100, f/9,5, 4 sec, 18-55mm@55mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100, f/9,5, 4 sec, 18-55mm@55mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100, f/8,0, 8 sec, 18-55mm@37,5mm WB tungsten
Blomsterbrua
ISO 100, f/8,0, 8 sec, 18-55mm@37,5mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100  ISO 100, f/9,5, 20 sec, 18-55mm@18mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100 ISO 100, f/9,5, 20 sec, 18-55mm@18mm WB tungsten

Et lite tips

Jeg står for det meste bak kamera, men av og til hender det at noen vil ta bilde av meg. Gjerne som en del av en gruppe. Jeg har ikke noe imot å bli tatt bilder av, men det er en ting jeg absolutt ikke liker, og det er når fotografen sier «Smiiiiiil!»

Her er en fin «regel» man kan velge helt selv om man vil følge: Ikke si «Smiiiiil» når du skal ta bilder av folk!

«Hvorfor ikke?» lurer du kanskje på, og det har jeg tenkt å forklare nå, men husk at dette er min personlige mening og at andre selvfølgelig kan mene noe annet. Egentli kan jeg oppsummere det med et par ord: «stive smil».

Har du stått, som jeg ofte har, med smilet klart og ventet mens fotografen stiller inn kameraet, komponerer bildet, og tar av linsedekselet? (Ok, kanskje litt overdrevet, men du skjønner sikkert hvor jeg vil.) Et smil varer ikke lenge. Kort tid etter at man har sagt «Smiiil» vil de fleste av oss miste glimtet i øyet. Tårer vil samle seg i øyenkroken fordi man prøver å ikke blunke, og etterhvert går smilet over til å bli det jeg kaller en «smileformet munn». Man prøver så godt man kan å holde smilet, men ansiktsmusklene vil rett og slett ikke samarbeide.

Og det jeg beskrev over gjelder voksne. Prøv å få en seksåring til å holde et smil på oppfordring!

Mitt råd er å heller si, eller gjør, noe morsomt. Min favoritt, til barn i småskolealderen og eldre (kanskje med unntak av tenåringer i «alt-de-voksne-gjør-er-teit-alderen) er å fortelle en vits: Det var to tomater som skulle over en vei. Plutselig kom en bil og holdt på å kjøre over den første. Da sa den andre: Der ødela du nesten vitsen!!

Smilte du?

For mindre barn kan man bruke en hånddukke. Fortell barnet at dukken er trøtt og vil sove. Legg hånddukken på hodet og «mist» den på gulvet mens du later som at det ikke var meningen. For små barn er dette utrolig morsomt!

Ja, så må jeg nevne favoritten når det kommer til brudepar: «Prøv å se ut som at dere er glade i hverandre!» Det slår aldri feil.

Kom gjerne med innspill om du har noen triks for å få folk til å smile naturlig på bilder.

Nytt år, nye muligheter

Om noen timer er 2013 over. Et år hvor vi alle mest sannsynlig opplevde positive og negative ting. Et år hvor vi møtte nye venner, og kanskje mistet noen. Et år hvor vi lærte nye ting, eller videreutviklet det vi allerede hadde lært.

For min del har 2013 vært et «både og» år.

Uansett, om noen timer er det 2014 som gjelder, og da skal man tradisjon tro ha noen forsetter. Her er mine foto-forsetter:

1) Jeg skal bruke denne bloggen mer aktivt!

Tanken bak bloggen var å hjelpe folk å lære hvordan man tar gode bilder. I løpet av 2014 håper jeg å være innom både sorthvitt- og fargefotografering, portrett- og naturfotografering. Jeg har også en plan om å skrive om hvorfor jeg bruker Lightroom, og hvorfor jeg nesten ikke bruker Photoshop. I tillegg kommer det mye mer!

2) Jeg skal ta flere bilder enn i 2013!

2014 kan bli det året jeg tar flest bilder. (Selv om det kan bli vanskelig å slå 2011, da jeg reiste land og strand rundt i to måneder og tok bilder av ca 3000 russ!) En enkel måte å øke mengden bilder man tar er å ta bilder hver dag. Jeg har ikke noen stor plan om et 365-prosjekt (hvor man tar, og publiserer på nettet, ett bilde hver dag i løpet av året), men vi får se – jeg kan begynne, og så ser vi hvor langt jeg kommer før det ikke ble noe mer. Uansett håper jeg å kunne være mer i studio i 2014 enn jeg var i 2013, og jeg har noen planer som jeg (forhåpentligvis) kommer tilbake til her i bloggen.

3) Jeg skal fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.
Det er viktigere for meg å få til noen få virkelig gode bilder enn en mengde middels bilder. For å få til dette trenger jeg tid til å konsentrere meg når jeg fotograferer, og tid er noe man ikke har mye av i dagens samfunn. Men, prioriterer man tiden rett er det utrolig hva man får presset inn.

4) Jeg skal ha det moro når jeg fotograferer!
Dette er lettere sagt en gjort skal jeg si deg. For å gå tilbake til russefotograferingen i 2011 – 3000 russ på to måneder. Tror du russ nummer 1, russ nummer 100, russ nummer 587, russ nummer 2840 og russ nummer 3000 fikk samme opplevelse av fotograferingen? Det var selvfølgelig meningen, men vi vet alle at når man jobber «på samlebånd» så er det lett å sone ut. Man må forklare det samme for russ nummer 2000 som man måtte for russ 1 til 1999 – hvor skal du stå, hvilken vei skal du vende overkroppen, vi skal ta seks bilder, portrett med og uten lue, halvportrett med og uten lue, ett bilde hvor du tar av deg lua, og ett som du velger selv hva du gjør.
Heldigvis er jeg en sånn person som liker å jobbe med elsker mennesker, så jeg klarte som oftest å få til en god kommunikasjon med russen. Og av og til bommet jeg helt. Men, jeg ser tilbake på de to månedene og tenker at fotograferingen var 99% gøy! (Kjøringen mellom derimot, jeg var fra Steinkjer i nord til Volda i sør. Det ble noen timer i bil!)
Andre ganger har jeg det så moro i studio at jeg ikke har lyst til å stoppe, som da jeg hadde besøk av Gry.
Gry

Uansett, Godt Nyttår alle sammen!

Vi sees i 2014!

Hva kan vi lære fra andre steder?

Denne teksten ble postet av en Roller Derby venn på Facebook. Jeg har fått lov til å poste den her, fordi selv om han snakker om musikk så er alt han sier overførbart til fotografering.Vennen min heter Colin, men i Roller Derby-miljøet er han kjent som «el Toupeé».

El Toupeé (foto: DizzyDreams Photography)
Many years ago, pre-derby, back when I had hair, I played in a band.

I started out as a bassist. I had once heard it referred to as ‘the tool of ignorance’ by Blackie Lawless of WASP – but then he was never a patch on the masters of the bass guitar, like Iron Maiden’s Steve Harris or Motörhead’s Lemmy, both of whom are unique – and I toiled endlessly to master the beast. When I moved to Leeds, I switched to playing rhythm guitar out of necessity – it was far easier to move my guitar rig than it was to move my bass rig – and I formed a band that lasted ten years. Less than a week after I left that band I sold up pretty much everything and quit playing music.

All of that being as may, I learned a few valuable lessons that I have carried forward in life, and a post by a friend reminded me of these, and prompted me to consider sharing them…

1. Vito Bratta, late of White Lion, was once considered to be the natural heir to Eddie Van Halen’s guitar crown, and was critically lauded by practically every guitar magazine in the English-speaking world. When asked about his knowledge and abilities, he summed it up thusly: I read, watched, and listened to everything I could, and wrote it all down. Then I re-wrote it. Then I re-wrote it again, so that it all fitted on one sheet of paper. Then I tore up the sheet of paper.

2. Billy Sheehan, formerly of the David Lee Roth Band and currently performing with Mr. Big, won the «Best Rock Bass Player» readers’ poll from Guitar Player Magazine five times for his «lead bass» playing style. When asked about his prodigious abilities (the man can play 64th notes, with his fingers!), he replied: In the 80’s I watched these guys racking up huge scores on Pac-Man, and I could never figure it out. Eventually, I realised that all they were doing was repeating a series of three or four basic patterns, and once I figured out what they were… and that’s all I’m doing on the bass.

3. John Connelly, late of Nuclear Assault, was giving advice on the quality of guitars, and gave the following wisdom: If you give a lousy guitarist a great guitar, they’re still gonna sound lousy. But if you give a great guitarist a lousy guitar, they’re gonna wring the guts out of that thing and make it sound like a million dollars.

Obviously, I am going on memory here, and not quoting these people verbatim, but I hope you get the points being made.

A. Don’t be a slave to the accepted wisdom of others. Listen to what they have to say, question and challenge it, and take from it what you will.

B. Some things will always work. You just have to know where, and when, to use them. You also have to be able to do them better than the person you’re doing them to/against.

C. Just because you’re using [insert brand name] with [insert famous photographer]’s name on it doesn’t mean you’ll automatically be as good as [famous photographer].

Med andre ord (oppsummering på norsk, i tilfelle du ikke er så stø i engelsk: 1) Les alt du kommer over som handler om fotografering. Godt skrevet, dårlig skrevet, middels bra skrevet. Skriv gjerne selv, enten i en blogg eller bare for deg selv i en bok. 2) Lær deg det grunnleggende, og bruk det til å ta utrolige bilder. Hvis du kan det grunnleggende veldig godt, er det mye lettere å eksperimentere. 3) Hvis du gir en dårlig fotograf et bra/dyrt kamera blir bildene fremdeles dårlige, men gir du en god fotograf et dårlig kamera kommer de til å bruke all kunnskapen de har for å ta så gode bilder som teknisk mulig med det.

Still alltid spørsmål til det du lærer. Enkelte teknikker kommer alltid til å virke. (Det gyldne snitt for eksempel.)Bruk dem, og bruk dem bedre enn den du lærte dem av (etterhvert). Det at du bruker [sett inn kameramerke] betyr ikke at du automatisk tar like bra bilder som en berømt/flink fotograf som tar bilder med samme kamera.

Det er mye bra visdom i det Colin skriver, og som du ser kan det lett overføres til fotografering.