Stikkordarkiv: kunnskap

Horisonten er viktig!

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm

Du kommer hjem fra en helt fantastisk solnedgang, og ønsker å vise frem bildet så fort som mulig, så du går inn i et redigeringsprogram for å få frem alle de flotte fargene du så da du tok bildet. Så lagrer du det, og legger det ut. Flere av vennene dine forteller deg at det er flott, og at du er flink, men det er noe som ikke stemmer.

Det aller viktigste i all slags fotografi, er å holde horisonten rett. (Det finnes selvfølgelig unntak!) Se en gang til på bildet over – jeg har gjort horisonten skjev med vilje. Lyset, fargene, motivet – fantastisk, men det blir ødelagt av at bildet bikker mot siden.

De aller fleste bilderedigerings/-behandlingsprogrammene kommer med en måte å rette opp horisonten på. Som regel klikker du på verktøyet, og drar en linje over bildet, langs horisonten. Programmet retter opp bildet, og plutselig er alt som det skal være. Men, det er som vanlig bedre å benytte et par sekunder ekstra før du tar bildet, så slipper du å gjøre det etterpå.

Her er samme bilde en gang til. Ser du forskjellen?

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm
Reklamer

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm
f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering
Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350
Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder
Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.
Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.

Hva kan vi lære fra andre steder?

Denne teksten ble postet av en Roller Derby venn på Facebook. Jeg har fått lov til å poste den her, fordi selv om han snakker om musikk så er alt han sier overførbart til fotografering.Vennen min heter Colin, men i Roller Derby-miljøet er han kjent som «el Toupeé».

El Toupeé (foto: DizzyDreams Photography)
Many years ago, pre-derby, back when I had hair, I played in a band.

I started out as a bassist. I had once heard it referred to as ‘the tool of ignorance’ by Blackie Lawless of WASP – but then he was never a patch on the masters of the bass guitar, like Iron Maiden’s Steve Harris or Motörhead’s Lemmy, both of whom are unique – and I toiled endlessly to master the beast. When I moved to Leeds, I switched to playing rhythm guitar out of necessity – it was far easier to move my guitar rig than it was to move my bass rig – and I formed a band that lasted ten years. Less than a week after I left that band I sold up pretty much everything and quit playing music.

All of that being as may, I learned a few valuable lessons that I have carried forward in life, and a post by a friend reminded me of these, and prompted me to consider sharing them…

1. Vito Bratta, late of White Lion, was once considered to be the natural heir to Eddie Van Halen’s guitar crown, and was critically lauded by practically every guitar magazine in the English-speaking world. When asked about his knowledge and abilities, he summed it up thusly: I read, watched, and listened to everything I could, and wrote it all down. Then I re-wrote it. Then I re-wrote it again, so that it all fitted on one sheet of paper. Then I tore up the sheet of paper.

2. Billy Sheehan, formerly of the David Lee Roth Band and currently performing with Mr. Big, won the «Best Rock Bass Player» readers’ poll from Guitar Player Magazine five times for his «lead bass» playing style. When asked about his prodigious abilities (the man can play 64th notes, with his fingers!), he replied: In the 80’s I watched these guys racking up huge scores on Pac-Man, and I could never figure it out. Eventually, I realised that all they were doing was repeating a series of three or four basic patterns, and once I figured out what they were… and that’s all I’m doing on the bass.

3. John Connelly, late of Nuclear Assault, was giving advice on the quality of guitars, and gave the following wisdom: If you give a lousy guitarist a great guitar, they’re still gonna sound lousy. But if you give a great guitarist a lousy guitar, they’re gonna wring the guts out of that thing and make it sound like a million dollars.

Obviously, I am going on memory here, and not quoting these people verbatim, but I hope you get the points being made.

A. Don’t be a slave to the accepted wisdom of others. Listen to what they have to say, question and challenge it, and take from it what you will.

B. Some things will always work. You just have to know where, and when, to use them. You also have to be able to do them better than the person you’re doing them to/against.

C. Just because you’re using [insert brand name] with [insert famous photographer]’s name on it doesn’t mean you’ll automatically be as good as [famous photographer].

Med andre ord (oppsummering på norsk, i tilfelle du ikke er så stø i engelsk: 1) Les alt du kommer over som handler om fotografering. Godt skrevet, dårlig skrevet, middels bra skrevet. Skriv gjerne selv, enten i en blogg eller bare for deg selv i en bok. 2) Lær deg det grunnleggende, og bruk det til å ta utrolige bilder. Hvis du kan det grunnleggende veldig godt, er det mye lettere å eksperimentere. 3) Hvis du gir en dårlig fotograf et bra/dyrt kamera blir bildene fremdeles dårlige, men gir du en god fotograf et dårlig kamera kommer de til å bruke all kunnskapen de har for å ta så gode bilder som teknisk mulig med det.

Still alltid spørsmål til det du lærer. Enkelte teknikker kommer alltid til å virke. (Det gyldne snitt for eksempel.)Bruk dem, og bruk dem bedre enn den du lærte dem av (etterhvert). Det at du bruker [sett inn kameramerke] betyr ikke at du automatisk tar like bra bilder som en berømt/flink fotograf som tar bilder med samme kamera.

Det er mye bra visdom i det Colin skriver, og som du ser kan det lett overføres til fotografering.

Det store steget – Mauell innstilling

Hvis du er en fersk fotograf og har fulgt med i bloggen en stund begynner du å få en forståelse for hvordan manuell-instillingen på kameraet virker. Hvis du er ny leser, og har lyst til å lære å bruke kameraet ditt «ordentlig» bør du lese posten om blenderåpning, posten om lukkerhastighet og posten om ISO før du fortsetter med denne posten. I denne posten fletter vi sammen begrepene, slik at vi får til å bestemme over kameraet.

Manuell

Det høres kanskje litt skummelt ut å skulle bestemme alle innstillingene selv? Egentlig er det ikke så skummelt. Forskjellen mellom å alltid ha kjørt bil med automatgir, for så å skifte til manuelt gir er større.

De aller fleste moderne kamera har et hjul på toppen av kamerahuset, hvor du kan stille mellom Auto (vanligvis markert med grønt på en eller annen måte) og en del andre instillinger. Alle mellom Auto og Manuell (oftest markert med en M på hjulet) kommer jeg tilbake til ved en senere anledning. Jeg kan raskt si at de er halv-automatiske innstillinger, hvor du velger enten en blenderprioritert, lukkerprioritert eller ISO-prioritert løsning. Men nå, skru hjulet over på M.

Eksponeringstrekanteneksponeringstrekanten
Som du ser av eksponeringstrekanten er den ideelle eksponeringen (eller det best eksponerte bildet) et samarbeid mellom blender (Aperture på engelsk), lukker (Shutter Speed på engelsk) og ISO. Man kan si at man ønsker å finne en gylden middelvei.

Manual_mode_exposure_level_indicator_camera_tips_DCM130.shoot_slr.step1_Så, hvis jeg er utendørs, og bruker ISO 100 fordi jeg vil ha lite, eller ingen digital støy i bildet, kan jeg forsøke å finne ut hva jeg skal stille blender og lukker på. Hvis du ser inn i søkeren (altså det lille «vinduet» du ser gjennom når du tar bilder – for vi bruker søkeren og ikke LCD-skjermen) ser du noen tegn og streker enten på siden, eller under bildekanten.

På bildet (du kan klikke på det for å se det større) ser du fra øverst til venstre lukkerhastigheten 1/125 sekund, blenderåpningen f/8, ISO-instillingen 100, en M for manuell og en tallinje fra -2 til +2. Under nullen i tallinjen er det en strek – den er viktig når du stiller kameraet manuelt, fordi når den peker på null har du eksponert riktig.

Hvis den står for langt til venstre kan du:

  1. velge en lengre lukkertid (for eksempel 1/125 sekunde)
  2. velge en større blenderåpning (altså en lavere f-verdi, les om blender om du blir forvirret av større vs mindre – for eksempel f/6.5)
  3. øke ISO-verdien (for eksempel ISO 200)

På samme måte, hvis den står for langt til høyre kan du:

  1. velge en kortere lukkertid (for eksempel 1/500 sekund)
  2. velge en mindre blenderåpning (altså en høyere f-verdi, for eksempel f/11)
  3. minke ISO-verdien (men i eksemplet vårt står ISO på 100, og det er ikke alle kamera som går lavere enn det, så da gjenstår kun alternativ en eller to)

Etterhvert som du trener på manuell instilling kan du forsøke å få til den samme eksponeringen med forskjellige innstillinger.

1/250, f/8, ISO 100 skal i teorien bli like godt eksponert om du heller bruker raskere lukkerhastighet, mindre f-verdi og samme ISO –  1/350, f/6.7, ISO 100 og om du bruker lengre lukkerhastighet, større f-verdi og samme ISO – 1/125, f/11, ISO 100

Legg merke til at jeg ikke forandret på ISO-instillingen her. Det er en vane siden jeg som oftest bruker studiolys, og dermed vet at jeg har nok lys til å kunne ta bilder på laveste ISO.

Oppsummering

Jeg håper du synes dette er hjelpsomt, og tar gjerne imot spørsmål i en kommentar om du har dem.

For å ta bilder i Manuell må du tenke på hvordan blenderen, lukkerhastigheten og ISO jobber sammen. Den gode eksponeringen blir like god om du justerer innstillingene like mange hakk tilsammen. Går du ett hakk opp på lukkerhastighet må du gå ned ett hakk på blender, og motsatt. Dette er greit å tenke på når vi skal lære mer om dybdeskarphet i et senere blogginnlegg.