Stikkordarkiv: lys

Jeg inviterer til kurs.

Jeg har planlagt et par kurs nå før sommerferien, ett som handler om å se det eksotiske lokalt og ett som vil ta for seg innstillinger på kameraet, det å se lys og og komposisjon.

Kursene er to helger etter hverandre, og det er mulig å være med på begge to, selv om de kommer i «motsatt rekkefølge».

Lørdag 6. juni klokken 10-16 kjører jeg beta-versjonen av kurset «Å se det eksotiske, lokalt» som handler om nettopp det at man ikke trenger å reise langt for å få tatt spennende bilder. Vi snakker om det å se bildet før man tar det, og det å komponere/lage bilder istedet for å ta bilder. Dette er et nytt kurs for min del, så det er kun seks plasser, og det koster kun 500,- å være med. (Se eksempelbilde rett under dette avsnittet.)
Utstyr du trenger: Et kamera (det trenger ikke være speilrefleks!), noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi, og viser et større område enn det forrige.
Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi, og viser et større område enn det forrige.

Lørdag 13. og søndag 14. juni klokken 10-16 begge dager er det innføringskurs i fotografering med speilrefleks.
Lørdag starter med teori hvor vi går igjennom funksjoner på kameraet som bruk av blender, lukker og ISO, før vi tar turen ut i samlet flokk for å praktisere. Vi fotograferer nærområdet og hverandre mens vi jobber med manuell innstilling. På slutten av dagen leverer alle inn det bildet de selv synes er dagens beste.
Søndag starter vi med å gå igjennom bildene som ble levert inn dagen før og eventuell repetisjon av det vi snakket om på lørdag før vi praktiserer mer. På slutten av dagen samles vi igjen for å se på dagens beste bilder mens vi snakker om dem.
Dette kurset har plass til 8 personer og koster 2000,-. Alle deltakerne får printe sitt beste bilde om de ønsker det.
Utstyr du trenger: Et speilreflekskamera, eller et kamera som har manuell instilling. Noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Begge kursene har oppmøte i studioet hvor jeg holder til. Adressen dit er Båtmannsgata 4.

Påmelding til, eller spørsmål om, begge kursene gjøres ved å sende en epost til kristian (at) kittelsaa.com

Reklamer

Lange eksponeringer

I dag har jeg tenkt å fortelle om en teknikk jeg bruker for å ta lange eksponeringer, og med lange mener jeg ti minutter, tjue minutter, eller en time og tretti minutter. Med andre ord, laaaaange eksponeringer. Det er et par ting du virkelig trenger for å gjøre dette, og et par ting som er kjekke å ha men som ikke trengs om du ikke har dem. I tillegg til varme klær! Ta på deg mer enn du tror du trenger, for du kommer til å stå stille over lengre perioder. Ta gjerne også med en termos med noe varmt å drikke.

Det aller første du trenger er et kamera som kan stilles i Bulb. (Det er som regel en B på hjulet hvor du velger manuel, lukkerprioritet, blenderprioritet, og så videre.) Og så trenger du et stativ. Uten disse to blir det absolutt ingen bilder. Av ting som kan være kjekke å ha, men som du ikke trenger hvis du ikke har dem, er et ND-filter og en fjernkontroll til utløseren din.

Men, hvordan vet man hva slags innstillinger man skal sette kameraet på i Bulb for å få til en perfekt eksponering når lukkerhastigheten er oppe i ti minutter eller mer? Det vil ta alt for lang tid å prøve seg frem, så her får du «6400-regelen». (Jeg vet ikke om den heter det, men det er et like bra navn som alt annet.)

1. Still kameraet i manuel mode.
2. Velg den blenderen du ønsker å fotografere med.
3. Still ISO til 6400
4. Jo, seriøst, still ISO til 6400.
5. Finn den lukkerhastigheten som passer med blenderen du valgte. (La oss si det er 12 sekunder.)
5.5. Ta et prøvebilde for å se om du liker eksponeringen.
6. Still ISO tilbake til 100.
7. Det antallet sekunder du hadde på ISO 6400 er antallet minutter du skal eksponere på ISO 100 med samme blenderåpning som du hadde på ISO 6400.

Det lønner seg å ha med en stoppeklokke. Jeg bruker stoppeklokken på telefonen min. Start tidtagningen samtidig som du starter opptaket. Når alarmen ringer avslutter du opptaket, og så må du vente nesten like lenge som eksponeringen varte før du får sett blidet på skjermen din, fordi kameraet må tenke på hva det har sett.

Her er testbildet mitt. Som du ser er det veldig kornete, men eksponeringen ser grei ut. Jeg fant med andre ord rett eksponering i løpet av det første minuttet etter at jeg kom til stedet.

ISO 6400, f/8, 10 sekunder
ISO 6400, f/8, 10 sekunder

Her er ett av bildene jeg tok med ti minutters eksponering. Som du ser er det ikke støy i det, og eksponeringen er fremdeles god.

ISO 100, f/8, 10 minutter
ISO 100, f/8, 10 minutter

Lykke til med lange eksponeringer, og om du får problemer er det bare å spørre om hjelp i en kommentar her på bloggen.

1920-tallet – jazz og sort hvitt fotografering

I dag har jeg hatt en morsom fotoshoot med Malena. Hun er en modell jeg kommer til å fotografere mye i tiden som kommer, og det er jeg glad for siden hun er både hyggelig og lett å jobbe med.

Temaet for dagens shoot var 1920-tallet, og Malena skuffet ikke. Hun har laget hodepynten selv, og funnet et antrekk hun synes passet. I tillegg sminket hun seg selv og var som vanlig i et flott humør. Jeg valgte å fotografere med kun tilstedeværende lys, da det endelig er blitt lyst nok midt på dagen her i Trondheim til å kunne gjøre det.

Malena i 1920Malena er plassert mellom et vindu (til høyre for henne) og en stor, hvit isoporplate (til venstre for henne). Isoporplaten reflekterer vinduslyset slik at begge sidene av ansiktet hennes får lys på seg. Kameraet stilte jeg til ISO 100, f/2,8 og 1/100 sekund. Vinduslyset ble litt for skarpt, så jeg hengte en bit tynn hvitt stoff foran det for å gjøre det mykere.

[Fotohistorie] Det aller første fotografiet

Verdens første fotografi
Verdens første fotografi

Dette er verdens første fotografi. Eller, det er i alle fall det eldste fotografiet vi kjenner til. Det er ikke mye å se på, tenker du kanskje, litt for kornete, litt ufokusert, og ikke veldig interessant. Men, når man tenker på at det ble tatt i 1826 eller 1827, med helt ny teknologi, blir det straks spennende allikevel. Bildet ble tatt av Nicéphore Niépce, en fransk oppfinner, ved hjelp av et camera obscura, som fokuserte på en 16,2 cm x 20,2 cm tinnplate dekket av en naturlig form for asfalt. Man tror at eksponeringen var et sted mellom åtte timer og flere dager, siden bygningene på begge sider av gaten har direkte sollys på seg.

Tungvindt, og ikke akkurat lett å dra med seg, men det er forløperen til det vi driver med i dag, og det gjør dette bildet veldig spennende i mine øyne.

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm
f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm
f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.
Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.
Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.
Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Let alltid etter motiver

Det er alltid noe å fotografere, og med dagens teknologi har man som regel et kamera med seg.
Når du ser noe du kunne tenke deg å fotografere kan det være lurt å prøve forskjellige vinkler siden en gjenstand som er kjedelig fra en kant kan sette fantasien i sving sett fra en annen vinkel. Eventuelt kan lyset treffe bedre fra en annen vinkel enn den du ser i første omgang.

Dette bildet tok jeg på vei hjem fra butikken en gang i mars.

20140608-084717-31637585.jpg
Jeg hadde sett esken på vei til butikken, men fra motsatt side var det kun en eske noen hadde slengt fra seg. Fra denne siden derimot ser det ut som at esken er sjokkert over at jeg ser den og at den prøver å gjemme seg bak treet.

Så, gå u og se det spennende i hverdagslige gjenstander. Hvem vet? Kanskje du får et blinkskudd du også?