Stikkordarkiv: portrett

1920-tallet – jazz og sort hvitt fotografering

I dag har jeg hatt en morsom fotoshoot med Malena. Hun er en modell jeg kommer til å fotografere mye i tiden som kommer, og det er jeg glad for siden hun er både hyggelig og lett å jobbe med.

Temaet for dagens shoot var 1920-tallet, og Malena skuffet ikke. Hun har laget hodepynten selv, og funnet et antrekk hun synes passet. I tillegg sminket hun seg selv og var som vanlig i et flott humør. Jeg valgte å fotografere med kun tilstedeværende lys, da det endelig er blitt lyst nok midt på dagen her i Trondheim til å kunne gjøre det.

Malena i 1920Malena er plassert mellom et vindu (til høyre for henne) og en stor, hvit isoporplate (til venstre for henne). Isoporplaten reflekterer vinduslyset slik at begge sidene av ansiktet hennes får lys på seg. Kameraet stilte jeg til ISO 100, f/2,8 og 1/100 sekund. Vinduslyset ble litt for skarpt, så jeg hengte en bit tynn hvitt stoff foran det for å gjøre det mykere.

Reklamer

Barnebilder

Jeg liker å se på at folk tar bilder, det er absolutt ingen hemmelighet, og det hender av og til at jeg kaster av meg den norske reservasjonen og gir råd og tips om hvordan man kan få bildet bedre, eller jeg tilbyr meg å ta bildet for dem så alle kan være med.

Det er en ting jeg ser gjentatte ganger, som jeg ønsker å si noe om, nemlig hvordan man ikke tar bilder av barn! Neida, jeg snakker ikke om det å ta bilder av andre folk sine barn, for det gjør man ikke med mindre man har fått lov av foreldrene! Jeg snakker om det å ta bilder av egne barn, hvor mange går i den samme fella om og om igjen.

Se for deg situasjonen: Barnet er rundt ett år gammelt, sitter på gulvet og leker med ett eller annet. Barnet er totalt oppslukt i leken og du tenker «Dette er noe jeg vil ta bilde av!«, så du henter kameraet, stiller deg et par meter unna og tar bilder. Alle bildene er tatt ovenfra, så alt du egentlig ser er hodet til barnet.

Dette er det jeg ser folk gjøre, og jeg innrømmer det gjerne – det irriterer meg litt, fordi med et enkelt, velprøvd knep, blir bildene så utrolig mye bedre. Knepet heter «Plasser linsa i øyehøyde med den du tar bilder av!»

Samme situasjon som tidligere: Barnet sitter på gulvet, du henter kameraet, setter deg på kne, eller til og med legger deg på gulvet, så linsa er i øyehøyden til barnet. Du tar bilder, og har med ikke bare hodet, men hele kroppen til barnet, samt leken.

Det samme gjelder forøvrig når man tar bilder av dyr, av folk som sitter, ja alle situasjoner hvor du blir veldig mye høyere enn de du tar bilder av. Kom deg ned på deres nivå!

Blender – hva, hvordan og hvorfor?

Litt teknisk

Blenderdiagram

Blenderen består av et antall tynne metallblader montert langs en ring inne i objektivet og danner en større eller mindre lysåpning. Blenderåpningen angis i verdier som viser forholdet mellom objektivets brennvidde og blenderåpningens diameter. Dette forholdstallet skrives som f/-verdier, for eksempel f/2,8 eller 1:2,8. Den blenderverdien som oppnås når blenderen står helt åpen, kalles objektivets lysstyrke. Herfra kan blenderåpningen reduseres i faste trinn, der hvert hele trinn gir halv lysmengde av det foregående. Alle nyere objektiver følger deler av denne nummerserien for hele blendertrinn:

f/1; f/1,4; f/2; f/2,8; f/4; f/5,6; f/8; f/11; f/16; f/22; f/32; f/45; f/64; f/90; f/128; osv.

f/2 er en stor blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er halvparten av objektivets brennvidde; mens f/128 er en liten blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er 1/128 av objektivets brennvidde. (Kilde: Wikipedia)

Men hva betyr det?

Den enkleste måten å forstå blenderen på er å sammenligne med øyet. Du har kanskje sett at når du snakker med noen som står i sterkt lys er pupillen liten, mens når de står en plass med svakt/lite lys så er pupillen stor? Pupillen er «hullet» i blenderen, mens iris (altså det fargede området rundt pupillen) utvider seg, eller trekker seg sammen, avhengig av hvor mye lys øyet oppfatter.

Objektivet ditt virker på samme måte. Når det er mye lys, for eksempel direkte solskinn, må du ha et lite hull lyset kan slippe inn gjennom, mens med en gang du går innendørs må du åpne opp mer, for å slippe mer lys gjennom hullet i blenderen.

En av de vanskeligste tingene å forstå når det gjelder blenderen er at f/2 gir en større åpning enn f/22. Hadde det ikke vært mer logisk om det store tallet (22) ga en stor åpning, og det lille tallet (2) ga en liten åpning? Hvis du går tilbake til det tekniske ser du at det står:  f/2 er en stor blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er halvparten av objektivets brennvidde; mens f/128 er en liten blenderåpning fordi blenderåpningens diameter er 1/128 av objektivets brennvidde. F-verdien er med andre ord en brøk, så f/2 er egentlig «F-verdien 1/2» og f/22 er egentlig «F-verdien 1/22» Med andre ord, det tallet du ser er nevneren i brøken.

(Husker du ikke brøkregning fra matematikken på skolen? En brøk ser sånn ut: 1/2 (altså en halv, eller en todel). Det første tallet, som står over brøkstreken er telleren. Dette tallet sier hvor mange det er av det andre tallet, nevneren, som står under brøkstreken. 3/7 gir tre sjudeler. Tre er telleren, og sju er nevneren.)

Så når noen sier at du bør gå opp i blender mener de at du bør åpne opp blenderen mer, og dermed velge et mindre tall (som egentlig er større fordi det er en brøk.) Enkelt, ikke sant?

Hva er så viktig med rett blender?

Blenderen viktig fordi den hjelper oss å eksponere bildet riktig. Man ønsker seg et bilde hvor sort er sort, hvitt er hvitt og alle de andre fargene vises så nære originalen som mulig. Blenderen er ett av hjelpemidlene vi har for å få til dette.

I tillegg er det sånn at blenderen virker inn på noe vi kaller dybdeskarphet (depth of field på Engelsk). La oss ta et par portretter av min far som utgangspunkt. (Han var heldig utvalgt til å være med å vise forskjellen på dybdeskarphet i denne posten.)

f/8   f/2.8

På bildet til venstre har jeg brukt blender f/8. Som du ser er min far i fokus, og man ser de enkelte bladene på treet i bakgrunnen. De er litt ute av fokus, men ikke mye. Man kan også se greiner og kvister inne blant bladene. Hadde jeg valgt blender f/16 ville du kunne se alle bladene helt tydelig.

I bildet til høyre brukte jeg blender f/2.8. Her ser du at bladene, greinene og kvistene er ute av fokus. Faktisk så ute av fokus at de begynner å gå over i hverandre. Hadde jeg kunne brukt blender f/1 ville bladene mest sannsynlig ha vært enda mer ut av fokus.

Det er flere grunner til at jeg synes bildet til høyre er det beste, men for å holde oss til temaet, så ser du at min far kommer mye tydeligere frem fordi bakgrunnen er så ute av fokus. Vi leter ikke etter detaljer i det som er ute av fokus, fordi øynene våre blir dratt til de områdene som er i fokus.

Så, om du ønsker at den som ser på bildet ditt skal fokusere en spesiell plass i bildet, som jeg ønsket i bildet til høyre, kan du ved hjelp av blenderen og dybdeskarpheten lede øynene dit du vil de skal se. Dette er en teknikk som ofte benyttes i reklamebilder, og i portretter hvor bakgrunnen ikke er særlig pen. (For eksempel om du skal ta et portrett av en person, og bakgrunnen er full av andre mennesker som du ikke ønsker å vise.)

Oppsummering

Blenderen bestemmer hvor mye lys du slipper inn på sensoren/filmen. Høyere F-verdi gir mindre lys. Blenderen bestemmer også hvor mye bakover i bildet som blir i fokus. Høyere F-verdi har dypere fokus.

 

Har du spørsmål om blender, f-verdi, dybdeskarphet eller noe annet i dette innlegget, eller om du finner feil i det, kan du skrive en kommentar. Jeg lover å se på alle kommentarer og svare så fort jeg kan.