Stikkordarkiv: reflektert lys

1920-tallet – jazz og sort hvitt fotografering

I dag har jeg hatt en morsom fotoshoot med Malena. Hun er en modell jeg kommer til å fotografere mye i tiden som kommer, og det er jeg glad for siden hun er både hyggelig og lett å jobbe med.

Temaet for dagens shoot var 1920-tallet, og Malena skuffet ikke. Hun har laget hodepynten selv, og funnet et antrekk hun synes passet. I tillegg sminket hun seg selv og var som vanlig i et flott humør. Jeg valgte å fotografere med kun tilstedeværende lys, da det endelig er blitt lyst nok midt på dagen her i Trondheim til å kunne gjøre det.

Malena i 1920Malena er plassert mellom et vindu (til høyre for henne) og en stor, hvit isoporplate (til venstre for henne). Isoporplaten reflekterer vinduslyset slik at begge sidene av ansiktet hennes får lys på seg. Kameraet stilte jeg til ISO 100, f/2,8 og 1/100 sekund. Vinduslyset ble litt for skarpt, så jeg hengte en bit tynn hvitt stoff foran det for å gjøre det mykere.

Reklamer

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.
Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.
Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.
Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Lysmåler, trenger man egentlig det?

En lysmåler er en liten boks som – logisk nok – måler lyset for deg. Den kan måle enten det lyset som finnes i området (ambient light), eller det lyset som reflekteres fra det du måler mot (reflective light). Jeg lærte å bruke lysmåler da jeg tok kurs på Fotofagskolen i Trondheim, men etterhvert glemte jeg helt at den lille dingsen lå i kameravesken. Selv uten en lysmåler har jeg tatt mange virkelig gode bilder, så trenger man egentlig en lysmåler?

Svaret er ja, og nei.

Alle speilreflekskamera og de aller, aller fleste kompaktkamera kommer med en innebygd lysmåler. Problemet med dem er at de kun måler reflektert lys. Hvorfor er det et problem? spør du kanskje? Jo, når kameraet måler det reflekterte lyset tror det samtidig at nyansen som reflekteres er middels grå. Om du måler lyset på en hvit flate vil bildet bli undereksponert (altså for mørkt), fordi kameraet trodde at det hvite var grått, og om du måler på en sort flate vil bildet bli overeksponert (altså for lyst) fordi kameraet trodde sort var grått.

20131104-034306.jpgDet klassiske eksemplet er et brudepar. Du måler lyset på den hvite brudekjolen, og ender opp med en gråaktig kjole og smokingen til brudgomen vil være så undereksponert at detaljene forsvinner i alt det sorte. Måler du derimot lyset på smokingen vil den vises som gråaktig på bildet, mens brudekjolen vil bli utbrent, altså så overeksponert at det ikke vises noen detaljer i det hele tatt. En måte å slippe unna dette på er å måle lyset ved hjelp av et gråkort. (Du får kjøpt gråkort hos de aller fleste fotobutikkene i Norge.) Dette kortet holder du opp foran modellen (eller enda bedre, får modellen til å holde det for deg), zomer inn på det, og måler lyset. Så eksponerer du for gråkortet og legger det vekk. Kjolen vil bli hvit, og smokingen sort!

For å fortsette med brudeparet. Om du ikke måler det lyset som reflekteres, siden det kan være vanskelig å finne noe som er middels grått (selv med gråkort!) kan du måle alt lyset som er der (ambient light). Med andre ord, du måler lyset som kommer fra sola, lysene, faklene, eller andre lyskilder, og finner ut hvordan du må eksponere for det lyset du har «i bildet». Dette gjør at hvitt blir hvitt, sort blir sort, og grått blir grått.

20131104-035838.jpg

 

Det finnes to måter å måle tilstedeværende lys på. Den ene måten er å rette lysmåleren måt lyskilden, og den andre er å rette lysmåleren mot kameraet. Den ene metoden er ikke bedre enn den andre, men man kan få litt forskjellig resultat av målingen.

Lysmåleren på bildet er den jeg bruker, en Seconic L-308. Den koster en del, mellom 2000,- og 2500,-, men kan være vel verd pengene om man har lyst til å eksponere riktig om igjen og om igjen. Den hvite kulen du ser øverst i midten hjelper lysmåleren når du ønsker å måle tilstedeværende lys. Om du ønsker reflektert lys flytter du halvkulen mot høyre slik at linsen vises. Tallene du ser er (125) lukkerhastigheten, (16) blenderen og (100 (over blendertallet)) ISO. Med andre ord, denne målingen viser at for å få et bra eksponert bilde stiller du kameraet på ISO 100, f/16 og 1/125 – og da må du være i manuell-funksjonen (Er du i auto-funksjonen, eller «grønnknappen» som vi kaller det her i Trøndelag, bestemmer kameraet alt selv).

Selv om du velger å ikke kjøpe en lysmåler bør du finne et gråkort av noe slag. Som jeg skrev lengre opp kan du kjøpe dem i en hvilken som helst fotobutikk, eller du kan laste ned ett her: http://www.workwithcolor.com/gray-card-6475.htm (Du ønsker å velge det som heter Description 18% Gray Card RGB Value 50%/128 Lab Value 54%.)