Stikkordarkiv: speilrefleks

Lange eksponeringer

I dag har jeg tenkt å fortelle om en teknikk jeg bruker for å ta lange eksponeringer, og med lange mener jeg ti minutter, tjue minutter, eller en time og tretti minutter. Med andre ord, laaaaange eksponeringer. Det er et par ting du virkelig trenger for å gjøre dette, og et par ting som er kjekke å ha men som ikke trengs om du ikke har dem. I tillegg til varme klær! Ta på deg mer enn du tror du trenger, for du kommer til å stå stille over lengre perioder. Ta gjerne også med en termos med noe varmt å drikke.

Det aller første du trenger er et kamera som kan stilles i Bulb. (Det er som regel en B på hjulet hvor du velger manuel, lukkerprioritet, blenderprioritet, og så videre.) Og så trenger du et stativ. Uten disse to blir det absolutt ingen bilder. Av ting som kan være kjekke å ha, men som du ikke trenger hvis du ikke har dem, er et ND-filter og en fjernkontroll til utløseren din.

Men, hvordan vet man hva slags innstillinger man skal sette kameraet på i Bulb for å få til en perfekt eksponering når lukkerhastigheten er oppe i ti minutter eller mer? Det vil ta alt for lang tid å prøve seg frem, så her får du «6400-regelen». (Jeg vet ikke om den heter det, men det er et like bra navn som alt annet.)

1. Still kameraet i manuel mode.
2. Velg den blenderen du ønsker å fotografere med.
3. Still ISO til 6400
4. Jo, seriøst, still ISO til 6400.
5. Finn den lukkerhastigheten som passer med blenderen du valgte. (La oss si det er 12 sekunder.)
5.5. Ta et prøvebilde for å se om du liker eksponeringen.
6. Still ISO tilbake til 100.
7. Det antallet sekunder du hadde på ISO 6400 er antallet minutter du skal eksponere på ISO 100 med samme blenderåpning som du hadde på ISO 6400.

Det lønner seg å ha med en stoppeklokke. Jeg bruker stoppeklokken på telefonen min. Start tidtagningen samtidig som du starter opptaket. Når alarmen ringer avslutter du opptaket, og så må du vente nesten like lenge som eksponeringen varte før du får sett blidet på skjermen din, fordi kameraet må tenke på hva det har sett.

Her er testbildet mitt. Som du ser er det veldig kornete, men eksponeringen ser grei ut. Jeg fant med andre ord rett eksponering i løpet av det første minuttet etter at jeg kom til stedet.

ISO 6400, f/8, 10 sekunder
ISO 6400, f/8, 10 sekunder

Her er ett av bildene jeg tok med ti minutters eksponering. Som du ser er det ikke støy i det, og eksponeringen er fremdeles god.

ISO 100, f/8, 10 minutter
ISO 100, f/8, 10 minutter

Lykke til med lange eksponeringer, og om du får problemer er det bare å spørre om hjelp i en kommentar her på bloggen.

Advertisements

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering
Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.
Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.
Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.
Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350
Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder
Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.
Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.

Hvordan tok jeg det? Håndballspiller.

I helgen har jeg vært i konfirmasjon på Inderøy nord for Trondheim. Jeg kan love deg at om du føler du spiser mye i en vanlig konfirmasjon har du ikke vært på Inderøy. Nord-Trønderne spiser absolutt hele tiden! Men, det var ikke mat jeg skulle snakke om i dette innlegget, men fotografering.

Dette innlegget er nok mest for de som har kommet seg over begynnerstadiet, og som har kjøpt (eller får låne) studioblitzer, men alle kan forhåpentligvis plukke opp et par tips. Her er bildet jeg tok av broren til konfirmanten, som spiller håndball på Steinkjer.

 

Håndball

Spilleren sto på frikastlinjen mens jeg fokuserte på øynene hans, så gikk han et par skritt bakover før han utførte et froskeskudd. (Vær snill å rette på meg om jeg ikke har ordene rett, jeg har nesten ikke peiling på håndball!) Mens han var i luften tok jeg bildet. Enkelt og greit!

«Men Kristian, hvordan fikk du bakgrunnen mørk og spilleren opplyst?» spør du kanskje. Det har jeg tenkt å forklare nå.

Bildet er tatt på en håndballbane med to studioblitzer. Begge blitzene hadde en hvit paraply, for å spre lyset over et større området. Blitzen til høyre for kamera var hovedlyset og sto ca 45° på skrå i forhold til modellen. Denne hadde også kraftigere lys enn den andre blitzen. Blitzen til venstre for kamera var fyll-lys. Den sto ca 90° i forhold til modellen, og dens eneste oppgave var å sørge for at høyresiden på modellen ikke ble helt mørk. Denne var dermed satt et par stopp lavere enn den andre.

Dette er hvordan kamera og blitzene sto i forhold til modellen.
Dette er hvordan kamera og blitzene sto i forhold til modellen.

Jeg tok et par testbilder mens modellen sto på frikastlinjen, slik at jeg visste at lyset stemte med hvordan jeg så for meg resultatet, og så var det bare å la ham hoppe noen ganger til vi hadde bildet vi ønsket oss. Bildet jeg viser i denne bloggen er faktisk det føste bildet han hoppet på, som også ble det beste. Noen ganger klaffer alt på første forsøk!

Bakgrunnen, håndballbanen, var lyst opp av taklamper. Helt vanlige lysrør-lamper, som man ser antydning til i råfilen. Blitzen jeg bruker er så kraftig, at den «overstyrer» alt tilstedeværende lys, og får det til å bli mye mindre kraftig enn vanlig. (Hvis du har lyst til å lese det teoretiske bak dette faktaet anbefaler jeg boken «Light Science and Magic») For å få bakgrunnen helt mørk, åpnet jeg filen i Photoshop, hvor jeg la på et par layers med en gradient som gikk fra sort til gjennomsiktig. Jeg valgte å legge flere lag, for å forsterke effekten. Som du ser på bildet satte jeg opacity («gjennomsiktigheten») ned til 72% da jeg visket vekk gradienten over modellen, slik at jeg lettere kunne se hva jeg drev på med. Etter at jeg var ferdig satte jeg opacity tilbake til 100%, før jeg lagret arbeidet og flyttet filen tilbake til Lightroom.

Dette er hvordan bildet så ut rett fra kamera.
Dette er hvordan bildet så ut rett fra kamera.
Dette er lagene med gradient jeg la over bildet før jeg masket ut modellen.
Dette er lagene med gradient jeg la over bildet før jeg masket ut modellen.

Resultatet er et bilde av en håndballspiller i skudd, med mørk bakgrunn og synlig gulv.

Hva synes du? Har du lyst til å se flere «Hvordan tok jeg det?»-poster? Synes du jeg burde gjort dette på en annen eller bedre/enklere måte? Kom gjerne med innspill!

Nattfotografering på Solsiden

I natt har jeg lært at selv om det blåser, er mange minusgrader, og natt til fredag, så er det alltid folk på Solsiden. Jeg dro for å ta bilder klokken 01:30, noe jeg kunne gjøre fordi fredagens kalender er helt tom, og fordi jeg hadde lyst. Godt innpakket gikk jeg hjemmefra til Solsiden og var klar til å begynne å ta bilder sånn ca 01:45. Ja, jeg er egentlig et nattmenneske!

Kommentarene fra folk som gikk forbi varierte veldig. En sa «Det der blir et jævlig kult bilde, om du venter til jeg har gått!«, en annen spurte på amerikansk hvorfor jeg gadd å fotografere i minusgrader om natten, og da jeg sa at jeg synes lyset (eller fraværet av lys) gjør det spennende sa han «Thank you for doing this!» (Som om jeg er en eller annen amerikansk soldat, som nettopp har kommet hjem fra felten…) Atter andre kom rett mot linsen, og stoppet mens de gjorde grimaser. Egentlig var det hele ganske festlig, og jeg kom hjem med noen gode, og en del middels bilder.

Jeg brukte et Pentax 18-55mm objektiv, som jeg liker godt, og satte hvitbalansen til tungsten på grunn av at det er mye gatelys og annet kunstig lys i området. Jeg tror jeg bør skrive en post om hvitbalanse i denne bloggen, fordi det er en ting man bør kunne forandre, på lik linje med ISO, blender og lukker. ISO satte jeg til 100, siden jeg hadde med meg et stativ.

Blomsterbrua  ISO 100, f/9,5, 4 sec, 18-55mm@55mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100, f/9,5, 4 sec, 18-55mm@55mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100, f/8,0, 8 sec, 18-55mm@37,5mm WB tungsten
Blomsterbrua
ISO 100, f/8,0, 8 sec, 18-55mm@37,5mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100  ISO 100, f/9,5, 20 sec, 18-55mm@18mm WB tungsten
Blomsterbrua ISO 100 ISO 100, f/9,5, 20 sec, 18-55mm@18mm WB tungsten

Hva kan vi lære fra andre steder?

Denne teksten ble postet av en Roller Derby venn på Facebook. Jeg har fått lov til å poste den her, fordi selv om han snakker om musikk så er alt han sier overførbart til fotografering.Vennen min heter Colin, men i Roller Derby-miljøet er han kjent som «el Toupeé».

El Toupeé (foto: DizzyDreams Photography)
Many years ago, pre-derby, back when I had hair, I played in a band.

I started out as a bassist. I had once heard it referred to as ‘the tool of ignorance’ by Blackie Lawless of WASP – but then he was never a patch on the masters of the bass guitar, like Iron Maiden’s Steve Harris or Motörhead’s Lemmy, both of whom are unique – and I toiled endlessly to master the beast. When I moved to Leeds, I switched to playing rhythm guitar out of necessity – it was far easier to move my guitar rig than it was to move my bass rig – and I formed a band that lasted ten years. Less than a week after I left that band I sold up pretty much everything and quit playing music.

All of that being as may, I learned a few valuable lessons that I have carried forward in life, and a post by a friend reminded me of these, and prompted me to consider sharing them…

1. Vito Bratta, late of White Lion, was once considered to be the natural heir to Eddie Van Halen’s guitar crown, and was critically lauded by practically every guitar magazine in the English-speaking world. When asked about his knowledge and abilities, he summed it up thusly: I read, watched, and listened to everything I could, and wrote it all down. Then I re-wrote it. Then I re-wrote it again, so that it all fitted on one sheet of paper. Then I tore up the sheet of paper.

2. Billy Sheehan, formerly of the David Lee Roth Band and currently performing with Mr. Big, won the «Best Rock Bass Player» readers’ poll from Guitar Player Magazine five times for his «lead bass» playing style. When asked about his prodigious abilities (the man can play 64th notes, with his fingers!), he replied: In the 80’s I watched these guys racking up huge scores on Pac-Man, and I could never figure it out. Eventually, I realised that all they were doing was repeating a series of three or four basic patterns, and once I figured out what they were… and that’s all I’m doing on the bass.

3. John Connelly, late of Nuclear Assault, was giving advice on the quality of guitars, and gave the following wisdom: If you give a lousy guitarist a great guitar, they’re still gonna sound lousy. But if you give a great guitarist a lousy guitar, they’re gonna wring the guts out of that thing and make it sound like a million dollars.

Obviously, I am going on memory here, and not quoting these people verbatim, but I hope you get the points being made.

A. Don’t be a slave to the accepted wisdom of others. Listen to what they have to say, question and challenge it, and take from it what you will.

B. Some things will always work. You just have to know where, and when, to use them. You also have to be able to do them better than the person you’re doing them to/against.

C. Just because you’re using [insert brand name] with [insert famous photographer]’s name on it doesn’t mean you’ll automatically be as good as [famous photographer].

Med andre ord (oppsummering på norsk, i tilfelle du ikke er så stø i engelsk: 1) Les alt du kommer over som handler om fotografering. Godt skrevet, dårlig skrevet, middels bra skrevet. Skriv gjerne selv, enten i en blogg eller bare for deg selv i en bok. 2) Lær deg det grunnleggende, og bruk det til å ta utrolige bilder. Hvis du kan det grunnleggende veldig godt, er det mye lettere å eksperimentere. 3) Hvis du gir en dårlig fotograf et bra/dyrt kamera blir bildene fremdeles dårlige, men gir du en god fotograf et dårlig kamera kommer de til å bruke all kunnskapen de har for å ta så gode bilder som teknisk mulig med det.

Still alltid spørsmål til det du lærer. Enkelte teknikker kommer alltid til å virke. (Det gyldne snitt for eksempel.)Bruk dem, og bruk dem bedre enn den du lærte dem av (etterhvert). Det at du bruker [sett inn kameramerke] betyr ikke at du automatisk tar like bra bilder som en berømt/flink fotograf som tar bilder med samme kamera.

Det er mye bra visdom i det Colin skriver, og som du ser kan det lett overføres til fotografering.