Jeg inviterer til kurs.

Jeg har planlagt et par kurs nå før sommerferien, ett som handler om å se det eksotiske lokalt og ett som vil ta for seg innstillinger på kameraet, det å se lys og og komposisjon.

Kursene er to helger etter hverandre, og det er mulig å være med på begge to, selv om de kommer i «motsatt rekkefølge».

Lørdag 6. juni klokken 10-16 kjører jeg beta-versjonen av kurset «Å se det eksotiske, lokalt» som handler om nettopp det at man ikke trenger å reise langt for å få tatt spennende bilder. Vi snakker om det å se bildet før man tar det, og det å komponere/lage bilder istedet for å ta bilder. Dette er et nytt kurs for min del, så det er kun seks plasser, og det koster kun 500,- å være med. (Se eksempelbilde rett under dette avsnittet.)
Utstyr du trenger: Et kamera (det trenger ikke være speilrefleks!), noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi.

Bildet er tatt hundre meter fra inngangsdøra mi, og viser et større område enn det forrige.

Lørdag 13. og søndag 14. juni klokken 10-16 begge dager er det innføringskurs i fotografering med speilrefleks.
Lørdag starter med teori hvor vi går igjennom funksjoner på kameraet som bruk av blender, lukker og ISO, før vi tar turen ut i samlet flokk for å praktisere. Vi fotograferer nærområdet og hverandre mens vi jobber med manuell innstilling. På slutten av dagen leverer alle inn det bildet de selv synes er dagens beste.
Søndag starter vi med å gå igjennom bildene som ble levert inn dagen før og eventuell repetisjon av det vi snakket om på lørdag før vi praktiserer mer. På slutten av dagen samles vi igjen for å se på dagens beste bilder mens vi snakker om dem.
Dette kurset har plass til 8 personer og koster 2000,-. Alle deltakerne får printe sitt beste bilde om de ønsker det.
Utstyr du trenger: Et speilreflekskamera, eller et kamera som har manuell instilling. Noe å skrive på og med om du ønsker å ta notater.

Begge kursene har oppmøte i studioet hvor jeg holder til. Adressen dit er Båtmannsgata 4.

Påmelding til, eller spørsmål om, begge kursene gjøres ved å sende en epost til kristian (at) kittelsaa.com

Lange eksponeringer

I dag har jeg tenkt å fortelle om en teknikk jeg bruker for å ta lange eksponeringer, og med lange mener jeg ti minutter, tjue minutter, eller en time og tretti minutter. Med andre ord, laaaaange eksponeringer. Det er et par ting du virkelig trenger for å gjøre dette, og et par ting som er kjekke å ha men som ikke trengs om du ikke har dem. I tillegg til varme klær! Ta på deg mer enn du tror du trenger, for du kommer til å stå stille over lengre perioder. Ta gjerne også med en termos med noe varmt å drikke.

Det aller første du trenger er et kamera som kan stilles i Bulb. (Det er som regel en B på hjulet hvor du velger manuel, lukkerprioritet, blenderprioritet, og så videre.) Og så trenger du et stativ. Uten disse to blir det absolutt ingen bilder. Av ting som kan være kjekke å ha, men som du ikke trenger hvis du ikke har dem, er et ND-filter og en fjernkontroll til utløseren din.

Men, hvordan vet man hva slags innstillinger man skal sette kameraet på i Bulb for å få til en perfekt eksponering når lukkerhastigheten er oppe i ti minutter eller mer? Det vil ta alt for lang tid å prøve seg frem, så her får du «6400-regelen». (Jeg vet ikke om den heter det, men det er et like bra navn som alt annet.)

1. Still kameraet i manuel mode.
2. Velg den blenderen du ønsker å fotografere med.
3. Still ISO til 6400
4. Jo, seriøst, still ISO til 6400.
5. Finn den lukkerhastigheten som passer med blenderen du valgte. (La oss si det er 12 sekunder.)
5.5. Ta et prøvebilde for å se om du liker eksponeringen.
6. Still ISO tilbake til 100.
7. Det antallet sekunder du hadde på ISO 6400 er antallet minutter du skal eksponere på ISO 100 med samme blenderåpning som du hadde på ISO 6400.

Det lønner seg å ha med en stoppeklokke. Jeg bruker stoppeklokken på telefonen min. Start tidtagningen samtidig som du starter opptaket. Når alarmen ringer avslutter du opptaket, og så må du vente nesten like lenge som eksponeringen varte før du får sett blidet på skjermen din, fordi kameraet må tenke på hva det har sett.

Her er testbildet mitt. Som du ser er det veldig kornete, men eksponeringen ser grei ut. Jeg fant med andre ord rett eksponering i løpet av det første minuttet etter at jeg kom til stedet.

ISO 6400, f/8, 10 sekunder

Her er ett av bildene jeg tok med ti minutters eksponering. Som du ser er det ikke støy i det, og eksponeringen er fremdeles god.

ISO 100, f/8, 10 minutter

Lykke til med lange eksponeringer, og om du får problemer er det bare å spørre om hjelp i en kommentar her på bloggen.

1920-tallet – jazz og sort hvitt fotografering

I dag har jeg hatt en morsom fotoshoot med Malena. Hun er en modell jeg kommer til å fotografere mye i tiden som kommer, og det er jeg glad for siden hun er både hyggelig og lett å jobbe med.

Temaet for dagens shoot var 1920-tallet, og Malena skuffet ikke. Hun har laget hodepynten selv, og funnet et antrekk hun synes passet. I tillegg sminket hun seg selv og var som vanlig i et flott humør. Jeg valgte å fotografere med kun tilstedeværende lys, da det endelig er blitt lyst nok midt på dagen her i Trondheim til å kunne gjøre det.

Malena er plassert mellom et vindu (til høyre for henne) og en stor, hvit isoporplate (til venstre for henne). Isoporplaten reflekterer vinduslyset slik at begge sidene av ansiktet hennes får lys på seg. Kameraet stilte jeg til ISO 100, f/2,8 og 1/100 sekund. Vinduslyset ble litt for skarpt, så jeg hengte en bit tynn hvitt stoff foran det for å gjøre det mykere.

Action i stor hall

I helgen fotograferte jeg tre landskamper i roller derby. Hvis du ikke vet hva roller derby er kan du lese her, eller google det, for denne bloggen handler om fotografi.

France vs Norway

Problemet med å ta actionbilder i en stor hall er at det er mørkt der. Selvfølgelig ikke så mørkt at du ikke ser noe, men kameraet takler det ikke. I helgen hadde jeg med meg en Pentax K-3 og et Tamron 90mm f/2.8 objektiv, i tillegg til kunnskapen jeg har opparbeidet meg om lys opp gjennom årene.

Jeg har såvidt nevnt blender- og lukkerprioritet i bloggen før, men tenkte å ta en liten oppsummering her: I blenderprioritet stiller du inn den blenderverdien du ønsker deg, i mitt tilfelle f/2.8 og så velger kameraet en lukkerhastighet som passer til lyset du tar bilder i. Dette kan være en grei instilling å fotografere i om du ønsker at bildene skal ha samme dybdeskarphet, eller om det er for mørkt for kameraet sånn som det var i helga.
I lukkerprioritet stiller du lukkerhastigheten dit du vil, og så åpner og lukker kameraet blenderen avhengig av lyset du tar bilder i. Dette er flott hvis du skal ta actionbilder og ønsker å fryse situasjonen slik jeg har gjort i bildet ovenfor. Det er tatt med en lukkerhastighet på 1/250 sekund.

I tillegg finnes det en blender- OG lukkerprioritet på enkelte kamera, i denne setter du både den blenderverdien og lukkerhastigheten du ønsker, og så justerer kameraet ISO avhengig av lyset. Du kan avgrense hvilke ISO-verdier du vil kameraet skal velge, men hvordan du gjør det avhenger av hvilket kamera du har. Som regel finner du det i en av menyene.

France vs Norway

Når du har stillt inn blender og lukker slik du ønsker å ha dem gjenstår det et par andre ting før du er klar til å fotografere fart og spenning innendørs. (Det som kommer nå gjelder også for utendørs actionbilder når jeg tenker meg om!)

Når ting beveger seg får autofokusen problemer. Hvis du er vant med å trykke utløseren halvveis ned for å fokusere kommer du til å få problemer, fordi motivet vil ha flyttet seg ut av fokus før du rekker å trykke helt ned og ta bildet. Heldigvis har kameraprodusentene funnet en løsning på dette, nemlig følgefokus. Dette er nok en ting du bør lete opp i brukerhåndboken som fulgte kameraet ditt, for instillgene er selvfølgelig ikke på samme plass på de forskjellige kameraene. Følgefokus gjør at når du trykker halvveis ned og motivet flytter på seg, så flytter fokuspunktet etter. Problemet er om det kommer noe i mellom det du har fokusert på og kameraet, for da hopper kameraet over på det motivet som er nærmest kameraet.

I tillegg kan det være lurt å sette kameraet slik at det tar flere bilder hver gang du trykker utløserknappen, slik at du treffer akkurat det øyeblikket hvor det er mest spennende. Du skal være veldig god om du klarer å treffe hver gang om du kun tar ett bilde pr trykk.

Jeg håper dette ga mening, og var interessant. Gå ut på gaten og øv følgefokus bilene som kjører forbi, og slå av lyset i stua så du kan trene på å ta bilder med lite lys.

Horisonten er viktig!

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm

Du kommer hjem fra en helt fantastisk solnedgang, og ønsker å vise frem bildet så fort som mulig, så du går inn i et redigeringsprogram for å få frem alle de flotte fargene du så da du tok bildet. Så lagrer du det, og legger det ut. Flere av vennene dine forteller deg at det er flott, og at du er flink, men det er noe som ikke stemmer.

Det aller viktigste i all slags fotografi, er å holde horisonten rett. (Det finnes selvfølgelig unntak!) Se en gang til på bildet over – jeg har gjort horisonten skjev med vilje. Lyset, fargene, motivet – fantastisk, men det blir ødelagt av at bildet bikker mot siden.

De aller fleste bilderedigerings/-behandlingsprogrammene kommer med en måte å rette opp horisonten på. Som regel klikker du på verktøyet, og drar en linje over bildet, langs horisonten. Programmet retter opp bildet, og plutselig er alt som det skal være. Men, det er som vanlig bedre å benytte et par sekunder ekstra før du tar bildet, så slipper du å gjøre det etterpå.

Her er samme bilde en gang til. Ser du forskjellen?

ISO 200, f/4.0, 1/1600s, 18-55mm@22,38mm

Timelapse

Når man kjeder seg er det mye man kan gjøre. Sånn som i dag, etter at samboeren gikk på senvakt, og jeg egentlig ikke følte for å gå noen plass. Jeg har et kamera, jeg har et stativ, og jeg kan stille inn kameraet til å ta ett bilde hvert andre sekund helt til det har tatt to tusen bilder, så jeg satt kameraet på verandaen og lot det stå der mens jeg gjorde andre ting.

Litt over en time senere var kameraet ferdig, og jeg kunne sette sammen en timelapse i Lightroom. (Kan lage et innlegg om hvordan man gjør det senere om noen er interessert.)

Resultatet ble litt så som så. Utsikten fra verandaen er ikke akkurat spennende, men himmelen derimot blir det i en timelapse. ISO 100, f/3.5, blenderprioritet så lukkerhastigheten varierer fra bilde til bilde, 18-55mm Pentax objektiv på 18mm.

Sommer og sol

Sommeren er her, og med den kommer sola. Alle liker sola, og de aller fleste med et kamera går ut for å fotografere mens det er varmt og godt. (Det er ikke like gøy å fotografere når det er rundt null og regn!) I dette innlegget tenkte jeg å snakke litt om nettopp sola og fotografering. Hva man bør tenke på, og enkle grep for å få bedre bilder nå på sommeren. Jeg fikk hjelp av Chanette, en modell jeg håper å fotografere mye i tiden fremover.

Sola er en lyskilde, den er langt unna og lyser ganske sterkt, og alltid skrått ovenfra. Dette er viktig å vite, fordi direkte sollys lager skarpe skygger. Håret, nesen og andre ting som «stikker litt ut» vil kaste skygge over ansiktet, og det trenger ikke alltid se særlig bra ut. Sol rett i ansiktet får modellen din til å myse, og det ser i alle fall ikke bra ut.

Sol bak kamera

f/2.8 1/6400s, ISO 200, 90mm

Mennesket er laget sånn at det første vi ser i et ansikt er øynen, og på dette bildet myser Chanette så man nesten ikke ser dem. I tillegg skaper haken en kraftig skygge på halsen hennes og under nesa. Bildet ser ikke særlig bra ut, selv om det er teknisk godt.

Sola i deler av ansiktet

f/2.8. 1/1600s, ISO 200, 90mm

Chanette gikk noen skritt bakover så hun fikk litt skygge i ansiktet. Problemet med dette bildet er at det kun deler av ansiktet hennes som er i skyggen. I tillegg myser hun fremdeles, fordi lyset fra sola fortsatt er for skarpt for øynene hennes. Dette ser heller ikke bra ut. Så, hvilke muligheter har man?

Sola fra siden

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet på oss igjen, denne gangen så vi fikk sola inn fra siden. Problemene er færre, men ikke borte. Chanette myser ikke lenger mot kameraet, men håret lager skygge i panna og på haka hennes, og øyenvippen lager en liten skygge på neseroten. Men, vi nærmer oss!

I skyggen

f/2.8, 1/800s, ISO 200, 90mm

Vi flyttet oss igjen, denne gangen inn i skyggen av et hus, og plutselig har vi et bilde hvor Chanelle ikke myser og ikke har rare skygger i ansiktet. Bildet er mye mer tiltalende enn de over, men det mangler et lite «catch-light» i øynene hennes. Catch-light er en lyskilde som reflekteres i øyet, som gjør at øynene får mer liv. Man kan oppnå dette ved å bruke blitz eller en reflektor. Jeg kommer tilbake til dette i et annet innlegg.

Sola bak modellen

f/2.8, 1/1000s, ISO 200, 90mm

Her er vi tilbake ute i sola igjen, men denne gangen står Chanette med ryggen mot sola. Dette gir oss et flott lys i håret hennes, og langs «kantene», sånn som på skuldra hennes. Også her mangler det et catch-light, men som sagt – det kommer jeg tilbake til.

Overstråling

f/2.8, 1/1600s, ISO 200, 90mm

Og i det siste bildet i denne bloggposten viser jeg det man kaller «overstråling». For å få til dette må man ta bildet fra en sånn vinkel at solstrålene nesten går rett inn på linsa. Dette gjør at sensoren får mye mer lys på seg enn den klarer å takle, og bildet får et diffust, nesten drømmeaktig lys. På denne typen bilder kan man velge litt selv om man ønsker å lyse opp ansiktet med en blitz eller reflektor, avhengig av hvordan man ønsker at resultatet skal bli. Personlig skulle jeg ønske jeg ikke hadde gått hjemmefra uten blitz og reflektor i dag, men det betyr bare at jeg kan gå ut en annen dag det er sol og ta de samme bildene med medbrakt lys.

Jeg håper dette var lærerrikt, og at du fikk noen ideer. Vis meg gjerne bilder du har tatt, og si fra om du ønsker konstruktiv kritikk på dem.

Jukseark for eksponering

Jeg har skrevet en del om lukkerhastighet (shutter speed), blenderåpning (aperture) og ISO, og i dag fant jeg et veldig fint jukseark for fok som er nye når det kommer til fotografering.

Jukseark for eksponering

Juksearket og artikkelen rundt finner du ved å trykke her: http://digital-photography-school.com/3-elements-exposure/

Raskt om blitz

Dette er kun en rask post, laget for å svare på et spørsmål jeg fikk her om dagen. Jeg har sittet hjemme og tatt bildene i løpet av fem minutter, så de er ikke veldig gode, men det er jo også litt av poenget med denne posten.

Blitzen står festet på kamera og peker rett på modellen.

I dette første bildet ser jeg ut som jeg har en utrolig dårlig dag. Grunnen til dette er for det meste at blitzen sitter på kameraet, og peker rett på meg. Den treffer rett forfra, eller så godt som rett forfra som man kan se av skyggen bak meg, og dette er ikke en veldig flatterende lyssetting, hverken på menn eller kvinner. Ansiktet blir flatt, det mangler konturer, og det er veldig lett å få røde øyne. (Fordi lyset fra blitzen treffer øyets lysfølsomme celler, de såkalte tappene og stavene, og det er dem vi får med på bildet. Ettersom de er omgitt av blod, blir øynene røde.)

Blitzen peker mot taket, og lyset reflekterer ned på modellen.

I dette bildet står blitzen fremdeles på kameraet, men denne gangen har jeg siktet den mot taket slik at lyset ikke treffer taket før det reflekteres ned på ansiktet mitt. (Skyggen bak meg kommer av at jeg har en bjelke i taket som jeg ikke tenkte på da jeg reflektere lyset!) Som du ser treffer lyset på en helt annen måte, og ansiktet er mindre flatt enn i det første bildet. Når du reflekterer blitzen via taket (eller veggen) minimerer du samtidig sjansen for å få røde øyne, da lyset treffer pupillen fra en annen vinkel.

Blitzen er tatt av kameraet og står 45 grader til venstre for modellen.

I dette siste bildet har jeg tatt blitzen av kameraet, og satt den ca 45 grader til venstre for modellen, altså meg. Det kan ikke stemme, tenker du kanskje, og ser skyggen på over venstre skulder. Den kommer av at jeg sitter i et hjørne, så skyggen kommer av at lyset reflekteres fra veggen til høyre for meg. Dette er et mye bedre lys enn i det første bildet, og det dekker en mye større del av ansiktet siden jeg også brukte en reflekterende overflate (en hvit vegg i dette tilfellet) på høyre side av modellen. Legg merke til at jeg ikke ser så trøtt ut på dette bildet som på de andre, på grunn av at lyset fra blitzen og fra refleksjonen gjør at posene under øynene mine ikke er så tydlige, samtidig som at det er en del mer dybde enn i det første bildet.

Hovedpoenget med denne posten er å fortelle alle at lyset, og dermed bildene, blir mye bedre om du tar blitzen av kameraet. Bruk gjerne et stemmestyrt blitzstativ (altså en medhjelper som kan holde blitzen akkurat der du ønsker den) om du har muligheten. Hvis ikke finnes det stativer som passer til alle slags blitzer.

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet jeg har fått, og lover å skrive en mye bedre post om dette – med mye bedre bilder – ved en annen anledning.

Kort, lang, lengre – lukkerhastighet i bilder

Jeg har snakket om lukkerhastighet tidligere, men føler ikke jeg har vist det tydelig nok ved hjelp av bilder, så i denne posten er det nettopp bilder som teller. Jeg fotograferte Olavskilden i nærheten av Nidarosdomen med tre forskjellige lukkerhastigheter (og blenderåpninger), slik at det skal være enkelt å se forskjell.
Aller først, et bilde med kort lukkerhastighet. (ISO 100, f/2,8 1/350s 90mm.) Her har vannet «fryst», slik at det nesten ser ut som is.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 1/350

Det neste bildet har lengre lukkerhastighet. (ISO 100, f/32 0.7s 90mm.) I dette bildet er det to ting som er forskjellig fra det over. Det første du kanskje ser er at bakgrunnen er mye mer synlig, mer i fokus. Dette kommer av at dybdeskarpheten blir lengre når du lukker blenderen. Og det andre er at vannet fra kilden ikke lenger ser ut som is. Ok, nederst ved dysen kan det minne om is fremdeles, men idet vannet forsvinner ut av bildet minner det mer om røyk enn vann. Grunnen til dette er at bildet ble tatt saktere enn vannet faller. Dermed blir vanndråpene festet på minnebrikken i en lengre periode.

Lukkerhastigheten i dette bildet er 0,7 sekunder

På det siste bildet har jeg satt et ND4 filter foran linsen. Dette filteret fungerer på samme måte som solbriller, ved at de slipper inn mindre lys. På grunn av filteret fikk jeg til å gå helt ned i tre sekunders lukkertid. (ISO 100, f/32, 3s, 90mm.) Som du ser har vannet blitt enda mer diffust i dette bildet. Bakgrunnen har ikke blitt mer i fokus, siden blenderen fremdeles står på f/32. (Hadde jeg kunnet sette den til f/64 ville bakgrunnen ha blitt enda mer i fokus.)

Lukkerhastigheten i bildet er 3 sekunder.